1 av 3 sjefer sier nei til «hjemmekontor» og fjernjobbing


hjemmekontor

Stadig flere ansatte ønsker seg muligheten til å kunne jobbe fra hvor som helst når som helst. Men en helt fersk undersøkelse gjennomført av Norstat for teknologiselskapet Aastra viser at mange arbeidstakere kan se langt etter en slik fleksibilitet.

– Hver tredje sjef tilrettelegger ikke for fjernjobbing, sier administrerende direktør Bjørn Inge Lindhjem i Aastra Telecom Norge til DN.no.

– Det å ikke tilrettelegge for at de ansatte i det minste kan håndtere e-post fra mobiltelefonen er på alle måter å bevege seg baklengs inn i fremtiden. Spesielt om bedriften din skal være attraktiv for yngre arbeidstakere, bemerker han.

Undersøkelsen er gjennomført blant 600 bedriftsledere, alle fra privat sektor. Her svarte 33 prosent av lederne at de er «svært lite» eller «lite» opptatt av å tilrettelegge for at deres ansatte kan jobbe utenfor arbeidsplassen. Hele 30 prosent tilbyr overhodet ikke noen form for teknologi for såkalt fjernjobbing.

Jobb fra cafébordet i Roma

– Tilgangen til arbeidsplassen, for eksempel hvis du har syke barn eller det er planleggingsdag i barnehagen, tror jeg de aller fleste foreldre setter pris på. Også dét å kunne håndtere innkomne e-poster fortløpende fra et cafébord i Roma, slik at du får mindre stress når du kommer tilbake til kontoret, sier Lindhjem.

– Men hvor smart er det egentlig å jobbe i ferien?

– Selvfølgelig skal man ta seg helt fri også når man har ferie. Men mange føler at de holder seg litt mer oppdatert gjennom fridagene ved å svare på mailer og jobbe litt, slik at de ikke får et lass å håndtere første dagen tilbake på jobb. Men det gjelder selvfølgelig å finne en balansegang, for eksempel ved å sette av noen minutter et par ganger om dagen til å gå gjennom mailer når man er bortreist, svarer han.

Årsaken til at så mange bedriftsledere vegrer seg i forhold til fjernjobbing, tror Lindhjem først og fremst skyldes to forhold:

Det ene er at bedriften skal ha som policy at ansatte skal være på jobben. Blant annet handler det om bedriftskultur og det å kunne dele arbeidsoppgaver og informasjon lettere. En annen årsak kan være at ledelsen tror at medarbeiderne er mindre effektive hvis de ikke oppholder seg fysisk på arbeidsplassen.

– De frykter kanskje at jobben blandes med klesvask og andre daglige gjøremål hjemme, eller at det blir altfor «lettvint» å forlenge storbyweekenden med en ekstra dag, sier Bjørn Inge Lindhjem.

– Si «ja takk, begge deler»

Han synes bedrifter bør si «ja takk, begge deler».

– At folk er fysisk på jobben er viktig, men samtidig er det en kjensgjerning at mange arbeidstakere sliter i tidsklemma mellom jobb, familie og fritid. Da kan det å besvare e-poster fortløpende mens du ikke er på jobb, gi følelsen av større kontroll og mindre stress, tror han.

Den største teknologigevinsten mener Lindhjem kommer som følge av at ferien kan strekkes lengre ved hjelp av mobile løsninger.

– Er det ikke bedre for familielivet at du jobber noen timer på hytta om morgenen, for å ta unna de få henvendelsene som kommer, fremfor å rushe tilbake til et stille feriekontor? spør Bjørn Inge Lindhjem.

Arbeidstiden faller

Når grensene våre «sitter i hue» og arbeidslivet vårt er så fleksibelt, kan det være vanskelig å kontrollere at alle faktisk gjør jobben sin, mener sosialantropolog og professor Tian Sørhaug ved Universitetet i Oslo (UiO).

De siste årene har det vært en klar tendens til at vi bytter økt velstand inn i mer fritid. Arbeidstiden har falt jevnt og trutt. Siden 1962 har den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for heltidsstillinger blitt redusert fra 48 til 39 timer per uke. I tillegg har de fleste fått ti ekstra feriedager i perioden.

Ifølge en fremskrivning SSB-forskerne Roger Bjørnstad (nå i Econ Pöyry) og Roger Hammersland gjorde i 2008 vil arbeidstiden fortsette å falle i årene fremover. I 2060 kan arbeidstiden være nede i 27 timer i uken.

– Jeg tror ikke mange sluntrer unna, selv om de tar langhelg innimellom. Teknologien har gjort det mulig å jobbe mer fleksibelt og bidratt til å viske ut grensene mellom arbeid og fritid. Vi jobber mer hjemmefra, men samtidig viser en dansk undersøkelse at vi også bruker mer tid på privatliv på jobb, som å surfe på nettet, sa Tian Sørhaug til DN.no nylig.

Kilde: DN.no

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden - innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

Kunnskapssenteret.com Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.
Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter - små og store - fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.
Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift ("emne"), med nærmere informasjon ("melding").

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 



Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: