Big Data = Big Money: Slik kan du tjene milliarder på «åpne (gratis) data»!


bigdata-bigmoney

McKinsey Global Institute konkluderer med at «åpne data» bør kunne genereres en global verdiskapning på 3000 milliarder dollar i sin rapport om «åpne data» og verdiskapning.

Dette er nesten fire ganger det norske oljefondet (4600 milliarder kroner ved utgangen av september i år). Og mens oljefondet skapes av kapitalintensiv industri, er åpne data en ressurs som nærmest framstiller seg selv.

Hva er åpne data?

Åpne data kjennetegnes av fire klassiske kjennetegn:

  1. De er tilgjengelig for alle
  2. De er i maskinlesbare formater
  3. De er gratis
  4. De kan fritt gjenbrukes og distribueres videre

At de er gratis er selve nøkkelen for dem som ønsker å samle inn, lagre, organisere, bearbeide, analysere og presentere åpne data for å bli rike. At de er maskinlesbare  er et annet essensielt kriterium for å kunne samle dem inn,

Åpne data er «likvide», det vil si «flytende»: De kan flyte uanstrengt fra et system til et annet. McKinsey brukere begrepene «likvide data» og «åpne data» om hverandre. På den andre siden er ikke alle data som flyter, åpne: Tilbyr man en API mot betaling, er ikke dataene åpne, forklarer digi.no.

Åpne data knyttes gjerne til offentlig virksomhet: Folketellinger, handelsstatistikk, værdata, geodata og så videre. Men også private kan tilby åpne data. McKinsey-rapporten viser til tilfeller og modeller der bedrifter tjener på å tilby åpne data framfor å ta seg betalt. Det er en analogi mellom denne tenkningen og hensiktsmessig bruk av åpen kildekode: Det kan lønne seg, uavhengig av ideologiske betraktninger, skriver digi.no.

Nå kan du bli rik på å samle inn og analysere åpne data

Siden åpne data er gratis og tilgjengelig for alle er det bare å starte innsamlingen, bearbeidelsen og analysen av dem hvis du har en god ide om hvordan du skal bruke resultatene analysen genererer.

Flere har gjort det allerede og vi kommer i årene fremover til å høre om stadig flere. Toget innen dette feltet er ennå ikke gått for de innovative og uredde grunderne. Kanskje blir du neste milliardær på åpne data?

Climate-gründerne solgte åpne data og tjente milliarder

Bioteknologigiganten Monsanto (12 milliarder dollar i årsomsetning) kjøpte for 1 måned siden oppstartselskapet The Climate Corporation som har spesialisert seg på innsamling av værdata for 930 millioner dollar, tilsvarende 5,5 milliardert kroner. Climate Corp ble stiftet i 2006 under navnet Weatherbill.

Tilfellet brukes av McKinsey Global Institute som kroneksempel på bruk av åpne data til å skape verdier.
«Råmaterialet» til Climate Corp er i all hovedsak gratis: Det består av data som fritt kan lastes ned fra nettet. De har bygget opp et egnet lager for 30 år med værdata, 60 år med avlingsdata og 14 terabyte med jordsmonndata, som er tilgjengelige fra USAs føderale og lokale myndigheter, og som oppdateres kontinuerlig. De har daglig tilgang til værdata fra 2,5 millioner målepunkter, som de kverner gjennom avanserte modeller. Jordsmonndataene omfatter 150 milliarder observasjoner. Til enhver tid forvalter Climate Corp i overkant av 50 terabyte med data, skriver digi.no.Dette råmaterialet ligger til grunn for tjenester der formålet er å redusere risikoen ved å drive jordbruk.Nettskytjenesten Climate.com er et beslutningsstøtteverktøy for jordbrukere. Det bygger på detaljerte og oppdaterte lokale data. Verktøyet brukes til å planlegge hvilke vekster bør plantes i hvilke åkrer, når det bør sås eller høstes, og hva slags plantevernmidler som er mest hensiktsmessig. Det brukes til å spå hvordan avlingene er i ferd med å utvikle seg og til å vurdere tiltak for å gjøre det beste ut av en gitt situasjon. Det kan også brukes til å vurdere markedet, og finne ut når og til hvem det kan lønne seg å selge det man produserer.Gründerne var to tidligere medarbeidere i Google, David Friedberg og Siraj Khaliq. De rekrutterte fra Google og fra andre Silicon Valley-bedrifter. Omsetning er ikke oppgitt. Finansieringen skal hittil ha nådd opp mot 60 millioner dollar. Kombinert med sju års innsats har dette altså resultert i et selskap som en spesialist innen bioteknologi finner det regningssvarende å kjøpe for 930 millioner dollar.Poenget er at Monsanto selv er overbevist om at det globale jordbrukets framtid er avhengig av «big data» og avledede tjenester. Det nytter ikke lenger bare å satse på plantevernmidler og genmodifisering.

De kjøper ikke Climate Corp på grunn av deres tjenester, men på grunn av kompetansen innen «datavitenskap» som tjenestene bygger på, og som skal legges til grunn for helt nye tjenester. Ordbruken er ny: Det dreier seg ikke om «computer science» (informatikk), men om «data science», altså vitenskapen om å gjøre data til innsikt, melder digi.noMonsanto ser på datavitenskap som «det neste store gjennombruddet» innen jordbruk. Kjøpet av Climate Corp legger grunnlaget for en helt ny framtid for den delen av Monsantos forretning som går under navnet Integrated Farming Systems.

Det vil ikke si at Climate-tjenestene skal legges ned. Tvert om: De skal videreutvikles og inngå i en rekke tjenester som til sammen skal bidra til ikke bare større økonomisk trygghet for jordbrukere, men også økt produktivitet og effektivitet. Mens Climate holder seg til USA, har Monsanto et globalt perspektiv. Konsernet ser for seg at dette kan vokse til et forretningsområde som kan øke omsetningen med opptil 20 milliarder dollar.Monsanto ser for eksempel for seg at jordbrukeren, etter å ha rådført seg med tjenesten, bestemmer seg for å plante bygg på et bestemt jorde. Tjenesten gjør sine analyser og prognoser, og finner fram til hvor tett det bør sås på ulike steder på jordet med tanke på maksimal avling. Instruksene oversettes til parametere for såmaskinapplikasjonen. Denne kjøres på et nettbrett, der den gjør bruk av brettets GPS. Til slutt er det bare å kople nettbrettet til såmaskinen, og så i vei, skriver digi.no.

Hvordan skape verdier gjennom «åpne data»?

Rapporten til McKinsey viser flere måter åpne data kan brukes på til å skape verdier.

I hovedsak dreier det seg om å skape nye produkter, tjenester og markeder, samt å effektivisere prosesser. Åpne data kan kombineres med egne «big data» for å gi forbedringer innen beslutningsprosesser, markedsføring, produksjon og så videre.

For forbrukere og medborgere kan åpne data bety bedre individuelle valg, for eksempel ved å gjøre det enklere å sammenlikne produkter og tjenesters egenskaper og pris.

Åpne data kan, ifølge McKinsey, brukes til å bryte ned informasjonssperrer bransjer imellom: Delt innsikt kan legge et grunnlag for fornyelse og økt produktivitet. Tradisjonelle og intuitive tilnærminger kan i større grad erstattes med faktabasert analyse. Det blir enklere å finne ut av hva markedet og forbrukerne egentlig ønsker seg, samt avdekke faktorer som fører til unødvendig høye kostnader og uønskede variasjoner i kvalitet og logistikk. Det fordrer, selvsagt, at det investeres i analytisk IT.

Samtidig medfører åpne data visse omkostninger: Private og konfidensielle opplysninger må vernes bedre, det må investeres i hensiktsmessig teknologi, og det fordres endringer innen tankegang og arbeidsprosesser. I forhold til den potensielle gevinsten burde dette være overkommelig, skriver digi.no.

Voldsom datavekst i «big data»

Fra 2011 til 2012 økte datamengden med 47 prosent, og ustrukturerte data er spådd å vokse med 80 prosent de neste fem årene. Ser vi på alle verdens data. er 90 prosent av alle dataene i verden generert de siste to årene. Ikke alle disse dataene er «åpne data», men mye av det er det.

Det er et paradoks at man da ikke er mer bevisst på big data enn hva EMCs undersøkelser viser. Gartner mener at big data er én av fire krefter (Nexus of forces) man må følge ekstra med på.

Big data kan skape mirakler

Korrekt innsamling, bearbeiding, analysering og presentasjon av «big data» kan gjøre mirakler med informasjonen, og ved å satse på intelligent bruk av dataene vil alle enheter i enhver virksomhet kunne dra stor nytte av dette. Teknisk Ukeblad gir følgende eksempler:

  • Ledelsen vil få BI-verktøy (BI=Business Intelligence), rapportering mot forretningsprosesser og KPI-er.
  • IT vil  få et verktøy for feilsøking, planlegging, alarmering, applikasjonsopplevelse, måling av SLA på tvers av alle systemer!
  • Marked vil få data på trafikk, kundeoppførsel, endringer i brukeradferd, bruk av systemer, hvem snakker med hvem, og mye mer
  • Salg vil få se hva skjer av aktivitet, hva er mest populært for øyeblikket, hva synker, hva øker, hvordan ligger jeg an i forhold til budsjett.
  • Juridisk overholdes de krav vi har i dag (personnummer ukryptert, senestive data sendes ut av bedriften)
  • I nettbutikker vil du se hvor mange er inne, hva er det mest aktivitet på nå, hva har økt mest siste timen, hvor forlater kundene handlevognen, Topp 10-produkter siste uke.

Og når the internet of things tar av, åpner det opp helt nye datamuligheter.

De få som gjør noe er på intelligent bruk av big data i dag, som f.eks Google og NSA, er ikke nødvendigvis bare positivt. Men de høster verdier sett fra deres ståsted. De bruker big data i dag, intelligent og i stor skala, skrive Teknisk Ukeblad.

Så uansett hvem du er, om du er leder, IT-sjef, HR-sjef, markedssjef eller ansatt så vil man alle ha store gevinster med intelligent bruk av big data.

Les også: 

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden - innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

Kunnskapssenteret.com Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.
Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter - små og store - fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.
Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift ("emne"), med nærmere informasjon ("melding").

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 



Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: