Dette er bitcoin – alt du trenger å vite om denne digitale valutaen


bitcoin

De siste årene har en ny digital valuta vokst frem – Bitcoin.

En valuta som, i motsetning til de fleste andre økonomiske enheter, ikke er mulig å verken ta på eller betale den lokale dagligvarebutikken med. Bitcoin eksisterer kun i den virtuelle verden og er basert på P2P-teknologi, den har ingen sentralbank, den er helt anonym og er beskyttet mot inflasjon på grunn av en fast pengemengde.

Men hvordan fungerer egentlig Bitcoin?

4 år gammel valuta

Bitcoin er en valuta som ble lansert for fire år siden på et nettforum om kryptering, på slutten av 2009 og er basert på en åpen kildekode.

Bak Bitcoin står en mystisk person som kaller seg for Satoshi Nakamoto. Mystisk fordi ingen har noensinne sett denne personen eller en gruppe som har dette navnet.

Kort tid etter at valutaen ble kjent på forumet avsluttet Satoshi all aktivitet. Til tross for dette har Bitcoin fått et omfattende økosystem og fotfeste i en rekke land på alle kontinenter.

En digital valuta

Bitcoins er 100% laget for den digitale verden, og alle med en internettforbindelse kan sende penger direkte til hverandre, uten å gå gjennom en finansiell institusjon som dagens tradisjonelle banker.

DIGITALE KONTANTER

Den enkleste måten å forklare Bitcoins økonomiske prinsipper på, er å sammenligne det med kontanter. I Bitcoin-økonomien ligger pengene dine i en «Wallet» (en lommebok), som er en fil du enten kan ha lagret på din egen maskin, eller oppe i skyen hos diverse tjenestetilbydere.

Denne digitale lommeboken er noe av det viktigste med Bitcoins: Den som har lommeboken, har også pengene. Det er derfor veldig viktig å ha den trygt lagret – enten kryptert på din egen harddisk, eller hos en trygg skyleverandør – Bankenes sikringsfond kan ikke hjelpe deg om du mister den. Som når du gir fra deg en femtilapp til en fremmed, er sannsynligheten liten for at du senere kan få tilbake denne femtilappen. Det samme prinsippet gjelder for BitCoin: Transaksjoner er absolutte og direkte, og går ikke gjennom et bankvesen.

Sende penger via BitCoin

Under utviklingen av Bitcoin har Satoshi Nakamoto tatt mange steg som sørger for at valutaen ikke kan manipuleres og utvannes, noe tradisjonelle valutaer er utsatt for. For det første er antallet Bitcoin som noen sinne kommer til å eksistere, et fastsatt tall: 21 millioner. Når 21 millioner Bitcoin har blitt generert, er det ingen mulighet for å videre stimulere økonomien ved å produsere flere; At det går inflasjon eller deflasjon i Bitcoin er dermed usannsynlig.

Et bekymringsmoment som ofte blir nevnt, er at Bitcoin er en «uregulert tullevaluta som stort sett brukes av skurker«. Og til en viss grad stemmer dette: På samme måte som kontanter, er en anonym, personuavhengig valuta interessant for undergrunnsvirksomhet. Men på samme måte som at vi ikke bare bruker kontanter til lugubre aktiviteter, har Bitcoin også en plass i tradisjonell forretningsvirksomhet.

Hva kan jeg bruke Bitcoins til?

Siden Bitcoin er en digital valuta, legger det visse begrensninger for dens bruk i dagens fysiske verden. Sannsynligheten for at den lokale kaffesjappa i Norge støtter Bitcoin, er et sted mellom liten og null.

Bitcoins wiki har en fin liste over tjenestetilbydere som godtar valutaen:Bitcoin.it: Trade

ER DET MULIG Å BRUKE PENGENE I DEN FYSISKE VERDEN?

Å bruke Bitcoin i den fysiske verden, er hakket verre. Løsningen er å bruke Bitcoin-til-VISA-tilbydere, som lar deg veksle Bitcoin i VISA-gavekort, noe som gjør at du (på en måte) får brukt Bitcoin i butikken.

Canada får nå verdens første Bitcoin mini-bank

Denne uken ble det kjent at Vancouver i Canada har fått verdens første Bitcoin mini-bank automat, hvor du kan veksle Bitcoin mot andre valutaer. Automatene vil bli plassert ut forskjellige kafeer i Vancouver området. Det melder The Daily Dot.

En spesiell nyhet med denne bankautomaten er at du ikke trenger noe bankkort for å sette inn eller ta ut Bitcoin. I stedet skanner maskinen din håndflate for å verifisere hvem du er.

Hvordan skaffer jeg Bitcoins?

Et av Bitcoins større problemer er det internasjonale økonomimiljøets generelle misnøye med valutaen: Siden Bitcoin på mange måter utfordrer vårt tradisjonelle økonomiske system, er det ikke mulig å veksle valutaer i Bitcoin med verken PayPal, VISA, MasterCard eller andre lignende betalingsløsninger.

Med mindre man driver med handel, har man i all hovedsak to måter å skaffe seg Bitcoin: Bankoverføring til spesialiserte Bitcoin-tradere, eller mining.

MINING

Et annet konsept som kan være litt vanskelig å forstå, er det faktum at alle Bitcoin-ene per dags dato ikke er funnet. Tidligere nevnte jeg at det ikke kommer til å eksistere mer enn 21 millioner Bitcoins noen sinne, og vi er relativt langt fra å nå denne sirkulasjonsmengden: Per i dag er det omtrent 11 millioner Bitcoins i omløp; resten må mines, eller graves ut.

Igjen, for å sammenligne med noe fra den fysiske verdenen, så er mining som god gammeldags gullgraving. På kloden eksisterer det en bestemt mengde gull; på samme måte eksisterer det en fast mengde Bitcoins – problemet er å finne dem.

I stedet for en sil bruker man avanserte algoritmer og voldsomme mengder datakraft for å finne Bitcoins.

I Bitcoins’ tidlige dager var dette et relativt enkelt og morsomt prosjekt: For å lete etter flere Bitcoins, satte du i gang et program på maskinen din som gjorde tusenvis av utregninger i timen. Hver av disse utregningene sendes så til Bitcoin-nettverket for verifisering, og hvis utregningen stemmer overens med en signatur i nettverket, har du funnet en ny Bitcoin.

Nå er situasjonen verre: Siden det hele tiden er færre uoppdagede Bitcoins, justerer nettverket vanskelighetsgraden for å generere de gjenværende. Dette fører til at du per i dag trenger enorme mengder prosesseringskraft for å finne nye Bitcoins, og man ser en oppblomstring av – for å bruke en fin analogi – en slags tippelag, hvor flere maskiner i fellesskap bidrar for å grave frem de gjenværende Bitcoin-ene.

BANKOVERFØRING

Det andre alternativet er å gjøre en bankoverføring til en av de mange Bitcoin-traderene – selskap som spesialiserer seg på kjøp og salg av Bitcoins.

Er det lovlig?

Den juridiske situasjonen rundt Bitcoin er litt grå: Selv om man i Norge antagligvis er trygg, har debatten i USA vært livlig de siste årene. Så langt er ikke lovligheten i USA klarlagt juridisk..

En av årsakene til dette er blant annet at det er vanskelig å bevise at Bitcoin er et produkt fra USA. Å definere Bitcoin som en derivatvaluta er også vanskelig, og uansett om valutaen skulle komme fra USA, er den ikke en direkte konkurrent til dollaren, men heller en konkurrent til vårt tradisjonelle økonomiske system.

Bitcoins forbudt i Thailand

Thailand er det første landet til å bannlyse den kontroversielle valutaen. Avgjørelsen kom etter at Bitcoin-stiftelsen var i et møte med den thailandske sentralbanken, hvor de beskrev hvordan valutaen funger og fordeler den kunne ha for landet. Dette skriver TeknoFil.no.

Sjefene i Bank of Thailand ble imidlertid ikke overbeviste, og ble enige om å gjøre Bitcoins ulovlige i Thailand på grunn av «manglende eksisterende lover og statlig kontroll», i tillegg til at Bitcoins strekker seg over flere økonomiske aspekter.

Thailand erklærte for en stund tilbake at Bitcoin ikke var en valuta. Det var denne avgjørelsen som opprinnelig fikk representanter for Bitcoin-stiftelsen til å komme til Thailand for å argumentere for den nettbaserte valutaen. Det gikk imidlertid ikke som de hadde håpet, og det er nå ulovlig for thailendere å selge, kjøpe eller bruke valutaen i noen form for transaksjon.

Håpet er imidlertid ikke helt ute. Den thailandske sentralbanken er åpne for å tillate Bitcoins hvis de riktige lovene kommer på plass, men de sier ingenting om når dette vil skje.

Tyskland erkjenner Bitcoin som en valuta

Tysklands finansminister sier at Bitcoin er en valuta og en ”form av private penger”, skriver The Daily Dot.

Tyskland kommer med dette utspillet for å kunne pålegge Bitcoin foretak til å betale skatt av deres overskudd. Reglen får kun konsekvenser for bedrifter, da privatpersoner fortsatt slipper å betale skatt av Bitcoin fortjeneste i Tyskland.

Nå som Tyskland har begynt å godta Bitcoin som en valuta gir dette Bitcoin mer legitimitet enn tidligere. Mange Bitcoin brukere frykter nå at nye regler vil kommer i kjølvannet av denne erkjennelsen som regulerer bruken mer enn i dag. Dette er noe mange Bitcoin brukere er redd for, da de ikke ønsker at Bitcoin skal ha noen bånd til noen regjeringer eller andre valutaer.

Även i Texas har Bitcoin varit uppe för diskussion. Där uttryckte en federal domare att ”Bitcoin är en form av pengar som kan komma att bli föremål för statlig reglering”.

Frankrike og Canada aksepterer også Bitcoin som en valuta

I et innlegg på Bitcoin Forum for snart ett år siden skrev en representant for det franske selskapet Paymium, som står bak Bitcoin-Central, at de har fått godkjennelse fra regulatorer til å operere som en bank under fransk lovgivning.

Gjennom å slå sammen Paymium med betalingsformidleren Aqoba og banken Credit Mutuel har de skapt en betalingstjeneste basert på bitcoin, hvor kundene kan plassere sine verdier i euro eller bitcoin, samtidig som det skal være enkelt å bytte mellom disse to valutaene, hevdes det.

Ifølge Paymium har godkjennelsen fra de franske myndighetene flere viktige fordeler. F.eks skal brukerne kunne få satt inn sine innskudd direkte til kontoen, for deretter konvertere euroen til bitcoin. I tillegg lanserer Paymium et bankkort, slik at brukere kan bruke sine bitcoiner på vanlige utsalgssteder.

Tidligere har Canada nå tillatt at de første Bitcoin mini-bankene settes opp med myndighetenes godkjenning.

Er det trygt?

Hvor trygt Bitcoin er kan diskuteres. Alle valutaer og verdigjenstander blir utsatt for svindel forsøk, og Bitcoin er ingen unntak. Selv om Bitcoin er et relativt nytt fenomen, har valutaen allerede blitt utsatt for flere alvorlige svindelforsøk. En av de største Bitcoin børsene måtte f.eks. legge ned virksomheten ifjor, etter problemer i henhold til reguleringer og svindelaktige transaksjoner. Samtidig som det er godt kjent at verdier for mange hundretusen kroner er blitt stjålet ved hjelp av hacking.

Disse tyveriene har hovedsakelig vært et resultat av svake sikkerhetsrutiner hos børsaktørene og de involverte Bitcoin forretningene.

Android har også blitt beskylt tidligere i år for å ha et sikkerhetshull hackere kan utnytte for å stjele Bitcoins fra mobile enheter som bruker Android.

Tar du imidlertid noen forhåndsregler, så reduserer du sjansene for å bli utsatt for svindel betraktelig. Hvis du f.eks. har wallet-en din lagret lokalt på maskinen, bør du ha gode sikkerhetsrutiner for dette. Å kryptere den med f.eks. Truecrypt er en god ide. Les vår sikkerhetsguide for flere råd.

Du kan se en omfattende liste over tyverier, svindler og annen kriminalitet i relasjon til bitcoin på Bitcoin Forum.

Bitcoin-verdien stupte etter FBI-raid mot «Silk Road»

Etter at FBI gjorde et rassia mot og stengte undergrunns nettstedet «Silk Road» som omsatte narkotika og våpen på nettet, med Bitcoin som betalingsmiddel, falt kursen dramatisk. Dette fordi «Silk Road» var det nettstedet som omsatte mest Bitcoins i verden, i følge The Verge.

I tillegg til å stenge nettsiden beslagla myndighetene først 26 000 Bitcoins, tilhørende brukere av nettsiden. Dette tilsvarer rundt 20 millioner kroner. Dette var imidlertid et relativt lite beslag. Få dager senere opplyste Forbes at FBI omsider hadde funnet Bitcoin-lommeboken til selveste grunnleggeren av Silk Road, Ross Ulbricht.

Ulbrichts lommebok inneholdt intet mindre enn 144 000 Bitcoins, noe som med dagens kurs tilsvarer formidable 168 millioner kroner. Dermed var dette det største beslaget av digital valuta noensinne. Totalt beslagla FBI altså rundt 174 000 Bitcoins, noe som utgjør rundt 3,15 prosent av den totale mengden Bitcoins i omløp.

Beslaget fikk umiddelbart konsekvenser for kursen til den virtuelle valutaen. Fra å ligge på rundt 780 kroner for én Bitcoin, gikk prisen ned til 510 kroner i løpet av bare noen timer. Heldigvis for alle som har investert i Bitcoin steg prisen gradvis opp til rundt 660 kroner i løpet av neste dag.

Det er naturlig nok usikkert akkurat hvorfor kursen har gått så mye opp og ned, men det er naturlig å anta at dette skyldtes at mange ble usikker om valutaens fremtid når den største markedsplassen for bruk av Bitcoins ble tatt ned.

Hva kan vi så lære av dette? Jo, at det i dag stort sett er kriminelle og lyssky aktører som hovedsakelig bruker denne valutaen for å holde seg skjult for myndighetenes overvåkning av folks pengebruk.

Når dette er sagt må det samtidig legges til at dette ikke var «slutten» på Bitcoin som enkelte spådde etter det dramatisk kursfallet. I tiden etter beslaget har kursen gått videre opp. Mens kursen var rundt 780 kroner før Silk Road-nettstedet ble stengt, ligger kursen i dag nærmere 1.200 kroner. Dette til tross for mane negative overskrifter i år.

Avisen The Washington Post peker på at en av grunnene til dette er at stadig flere entreprenører tar i bruk den digitale valutaen, et tegn på at tilliten til Bitcoin generelt er jevnt stigende, selv om kurssvingningene ennå er store.

Fortsatt stor volatilitet

Et av Bitcoins åpenbare problemer pr. første kvartal 2013, er volatilteten. Det er vanskelig å bruke Bitcoin til å for eksempel handle brød, når brødets pris den siste måneden kunne vært enten 10kr, 40kr, 17kr eller 25kr.


Link til grafen hos Bitcoin Charts

Mange hevder at det er vanskelig å starte en ny valuta uten å oppleve volatilitet, og at dette kommer til å stabilisere seg etter hvert som flere Bitcoins blir gravd ut, og markedet ekspanderer, skriver NRKbeta.no.

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden – innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

– Kunnskapssenteret.com
– Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.

Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter – små og store – fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.

Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.





Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift («emne»), med nærmere informasjon («melding»).

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 

Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: