Slik endrer digitaliseringen Norge – klarer din bedrift å følge med?


digitalisering

Ansatte er skrellet bort, kundene gjør mye av jobben selv – og liker det. I løpet av et par tiår har digitalisering og ny teknologi revolusjonert hverdagen. Butikker og yrker som var vanlige for to tiår siden, er i dag borte.

Digitaliseringen

I januar ble bokhandelen Notabene slått konkurs. – Økt konkurranse fra nett, og det at det handles færre fysiske bøker, var årsaken styreleder Christian Melby gav. Når fotofremkalling kjeden FotoKnudsen ble slått konkurs tidligere i vår, var årsaken at folk gjorde jobben selv – hjemme på PCen eller mobilen.

I følge Statistisk sentralbyrå jobbet 3.800 personer i 2003 som post- og bankkasserere i Norge. I 2010 var tallet sunket til under 1.600.  Årsaken er den økte digitaliseringen av hverdagen vår.

Når mobiltelefonen kom forsvant telefonboksene, og med Internett forsvant de fleste bankfilialene til fordel for nettbanken, og behovet for opplysningen ble borte. Når PCèn og Internett kom forsvant også platebutikkene, videoutleie butikkene, fotofremkalling butikkene og bibiliotekene selv om det fortsatt er noen igjen av dem.

Nå snakker enkelte også om å fjerne pengene, siden alle har digitale betalingskort (Visa, AmEx, MasterCard osv). Mange steder i verden er det i dag ekstra gebyr for å betale kontant, hvis det i det hele tatt er mulig å gjøre det.

Digitaliseringen har så langt slått beina unna en rekke bransjer og yrker, eller i det miste endret dem radikalt. Samtidig har digitaliseringen og nettet gitt muligheter i vårt langstrakte land.

 «Den enes død, en annens brød»

Salg av film er et godt eksempel på hvordan teknologien har kastet rundt på bransjen – men også gitt nye nisjemuligheter.

– Det vi har sett komme og gå er en gullalder hvor «alle» ville kjøpe og eie filmer. Samtidig har man lenge visst at gode «video on demand»-tilbud ville komme etter hvert. Etter å ha ropt ulv-ulv i mange år, kom «ulven» til slutt, sier Journalist Berge som har fulgt bransjen i 15 år.

– Veiskillet i Norge skjedde da Get-boksen og Altibox kom. Da ble visjonen om å bare sitte i sofaen og leie film en realitet. Det tok noen år før det ble godt kjent blant alle kundene, men nå er det etablert. Vi har også hatt fildeling og piratkopiering, men det er det en mindre del av forbrukerne som har benyttet, sier han.

– Nå har vi kommet dit at man ikke trenger å laste ned en film, man kan streame den via en app eller en funksjonell tjeneste som Netflix. Man trenger ikke lenger tekniske kunnskaper for å få filmen tilgjengelig på PC-en, nettbrettet eller hva man ønsker å se den på.

Samtidig har mange nye bransjer fått bein å gå på som følge av digitaliseringen. Nettavisen du leser nå er et godt eksempel på det, påpeker BI-professor Tor W. Andreassen:

– Ved å innføre ny teknologi har mange bransjer kunnet øke omsetningsvolumet uten å måtte øke investeringene tilsvarende, såkalt skalering, uttaler han.

Butikken på hjørnet vil ikke forsvinne helt

 – Det males for ofte et svarthvitt bilde som er upresist. Vi er i en overgangsfase hvor det digitale tar over, men det fysiske markedet er fortsatt det viktigste, og det forsvinner ikke.

– Stekpørsmålet er hvilken rolle fremtidens butikker vil ha? Blir de såkalte «showrooms», hvor man kan ta på joggeskoen og prøve den, for så å gå hjem og bestille den på nett? eller vil butikkene klare å tenke utenfor boksen og fornye seg? I så fall tror jeg de må spille på butikkenes unikhet. Kundeopplevelsen, det å gå rundt og se på og ta på varer, det sosiale elementet og det faktum at du kan ta med varen hjem umiddelbart, uttaler BI-professoren.

– Butikken er det samme som avispapiret, en distribusjonsform. Det har etter hvert kommet et alternativ, og da må produktet redefinere seg for å fortsatt kunne holde seg flytende.

– Ser man på såkalt e-tailing, netthandel med varer levert på døra, så sliter mange fordi vareplukkingen og distribusjonen som eksisterer er laget for den gamle modellen. Kostnadene spiser opp gevinsten foreløpig. Men det vil komme etter hvert, spår han.

– Butikker i fremtiden må ha en ren nettbutikk-del, samtidig som de også har en vanlig butikk-del. Fremtiden vil spille på det beste fra begge verdene.

– Så det tradisjonelle butikkonseptet må endre seg?

– Det er like sikkert som at julenissen ikke kommer i juli. De er helt nødt til det, for ikke bli irrelevante og dermed gå konkurs, sier Tor W. Andreassen.

 Folks behov er fortsatt det samme, og det vil ikke forsvinne

Digitaliseringen vi har sett de siste 20 årene har ikke endret folks behov. Folk har fortsatt behov for å finne riktig telefonnummer, betale sine regninger, sende post, høre på musikk, se på film og sjekke inn på flyplassen. Det eneste som har endret seg er salgs- og distribusjonsformen.

Folks behov og problemer er grunnleggende og forsvinner derfor ikke. Mitt råd til alle bedriftsledere som fortsatt opererer i den «gamle tradisjonelle økonomien» er å stille seg selv følgende spørsmål:

  • Hvilke behov og problemer hos kundene dekker og løser vi i dag?
  • Hvilken verdikjede benytter bedriften i dag for å dekke og løse disse behovene og problemene, og hvordan vet jeg at dette er den beste, mest effektive og lønnsomme verdikjeden?
  • Hva gjør konkurrentene og hvilke trusler ser du og bransjen selv i tiden fremover?
  • Hvordan har kundetilgangen og lønnsomheten utviklet seg de siste årene, og er det yngre kunder som kommer eller er kundeporteføljen en «aldrende portefølje» som ikke tiltrekker seg de nye, yngre kundene?
  • Hvilke planer har virksomheten selv for fremtiden, og hvilke ressurser har virksomheten til rådighet?
  • Hvilke «data» og «IKT» kunnskaper har du og de ansatte og hvordan utnyttes disse ressursene i dag?

Tenk grundig igjennom disse spørsmålene. De vil gi deg et godt mentalt bilde av dagens situasjon og hvordan «allmenheten» ser på situasjonen og fremtiden.

Tenk nå fremover – «ut av boksen» tenkning» gjennom å stille deg følgende spørsmål:

  • Hvordan kan bedriften dekke kundens behov og løse deres problemer digitalt? Bankene fant f.eks. ut at de kunne digitalisere hele verdikjeden gjennom å lage en nettbank.
  • Hvordan kan deler eller elementer i verdikjeden digitaliseres for å effektivisere og rasjonalisere virksomheten? SAS kastet nettopp ut 41 kg med papir i form av manualer, håndbøker, prosedyrer o.l. som kunne digitaliseres og legges på en IPad som blir oppdatert automatisk hver dag. Sender du fortsatt ut papirfakturaer eller har du gått over til eFaktura? Hva med telefoni bruken? Går den digitalt over nettet for å spare penger og øke tilgjengeligheten og mulighetene til å utveksle informasjon i ulike formater?
  • Hvordan kan bedriften få kundene til å gjøre mer selv? Mange elementer i verdikjeden kan digitaliseres eller kunden kan gjøre dem selv ved hjelp av digitale hjelpemidler. Flypassasjerene sjekker nå selv inn, mens nettbank kundene gjør all punche jobben bankansatte tidligere gjorde. Selvbetjening trenden går stadig videre. Utnytter din bedrift de mulighetene som ligger her?
  • Kan distribusjonen digitaliseres? Folk kjøper i dag ikke en fysisk DVD med film eller musikk. De laster den ned eller ser den «on demand». Bøker sendes ikke lenger i posten. De lastes ned på nettet i form av en fil.
  • Kan salgs- og distribusjonsapparatet digitaliseres? Har bedriften i dag en egen nettbutikk? Hvis nei, hvorfor? Hva med de sosiale mediene? Er virksomheten her med en egen profil, og hvordan kan sosiale medier brukes til å markedsføre og selge virksomhetens produkter og tjenester, forbedre kommunikasjonen mellom bedriften og kundene, samt internt i organisasjonen, hvordan benyttes de samme mediene for å rekruttere de rette medarbeiderne til lavest mulig kostnad?
  • Hvordan kan kundeservice funksjonen digitaliseres? Har bedriften fortsatt en dyr stab med folk på kundeservice som tar i mot kunder, svarer på telefoner eller reiser ut til kunden, eller har bedriften allerede lagt ut denne funksjonen på sine egne nettsider i form av et godt kundesenter her. Jeg tenker da på funksjoner som FAQ, nedlastning av bruksanvisninger, tekniske tegninger og spesifikasjoner, forumer, «YouTube» opplærings videoer, online-chat o.l. Alle har mye å spare hvis dette skrittet ikke allerede er tatt.
  • Hvordan kan dyr og kostbar etter- og videreutdanning gjøres digitalt i form av nettsteder, applikasjoner, videoer, videokonferanser o.l. ?
  • Hvilke interne og eksterne møter kan gjøres digitale i form av videokonferanser og web-kameraer?
  • Kan organisasjonen digitaliseres helt? Hvis nei, hvilke deler kan digitaliseres? Hvilke konsekvenser vil dette gi for bedriften? Det gjelder her å se på mulighetene for å jobbe fra et hjemmekontor og eksterne lokalisasjoner – langt borte fra dagens kontor og forretninger.
  • Hvordan kan rekrutterings prosessen digitaliseres?
  • Hva vil det koste, og hvilke ressurser, kompetanse og tid vil dette kreve?

Svarene du kommer opp med gir deg forhåpentlig masse gode ideer og jobbe videre med. Neste steg er å ta med seg de ansatte i prosessen, slik at de stiller seg bak prosjektet og gir 100% for å komme opp med et best mulig konsept for bedriftens digitale fremtid.

Et siste råd: Start allerede i dag . ikke vent til du taper store penger i forhold til i dag. Da er det normalt for sent å rekke å gjøre noe som helst før det er kroken på døra.

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden – innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

– Kunnskapssenteret.com
– Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.

Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter – små og store – fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.

Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.





Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift («emne»), med nærmere informasjon («melding»).

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 

Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: