E-læringskrise i Norge


NRK sine avsløringer om hvordan Nasjonal digital læringsarena (NDLA.no) har vært drevet siden etableringen gir meg frysninger nedover ryggen. Et fylkeskommunalt selskap som har monopol på digitale læremidler til videregående skoler.

I følge NRK har sentrale ledere i NDLA også vært medeiere og ansatte i det konsulentselskapet som har mottatt 155 millioner kroner for å levere tekniske løsninger, drifte, utvikle og levere innholdet til NDLA. De siste 10 årene har 45 prosent av alle avtaler NDLA har inngått vært med dette selskapet. Regnskapet deres viser at NDLA utgjorde 4/5 deler av omsetningen deres og har gitt eierne et overskudd på over 50 millioner siden 2002. På meg virker det som om noen her har satt ”bukken til havresekken”, og forklarer hvorfor det de siste 10 årene har vært nærmest umulig for andre å levere digitale læremidler til norske skoler.

500 millioner i statsstøtte

Når jeg samtidig leser at NDLA har fått overført over 500 millioner kroner de siste 10 årene for å digitalisere lærebøkerne for videregående skole og ser hva de har fått til reiser håret seg virkelig. I følge NRK er det i dag få som benytter portalen og de som benytter den bruker den kun som et supliment til lærebøkerne. Selv mener NDLA besøkstallene er høyere, men de er enig i at portalen ikke holder et høyt nok faglig nivå til å kunne erstatte lærebøkerne fult ut. AP og FrP oppfordrer derfor nå fylkeskommunene å gå ut av NDLA, mens Kunnskapsministeren sier til NRK at NDLA må gjøre endringer. Det ser dermed ut til å være en reell e-læringskrise i Norge akkurat nå.

Selv har jeg utviklet og driver eStudie.no (tidl. Kunnskapssenteret.com) som er det eneste reelle alternativet til NDLA så vidt jeg vet. En e-læringsportal for høyere utdanning som de siste 10 årene har hatt godt over 1 million besøkende hvert år og som har blitt utviklet og driftet på hobbybasis av meg de siste 15 årene, uten økonomisk støtte fra noen. For å finansiere driften gikk portalen for 2 ½ år siste over til å kreve et årsabonement av leserne sine. Hva hadde det ikke vært mulig å få til hvis jeg hadde hatt 500 millioner kroner i statstøtte tenker jeg da.

Hvor går vi nå?

Mitt håp er at denne krisen resulterer i større åpenhet og økt konkurranse om å kunne levere digitale læremidler til norske skoler, basert på en helt ny modell for organisering, utvikling og drift av digitale læremidler. Å gi en aktør enerett på utvikling av digitale læremidler skaper monopol, fjerner konkurransen og hemmer utviklingen. Noe vi vet fra omfattende forskning og erfaring fra en rekke bransjer. Synes derfor at det er rart at denne modellen ble valgt i førsteomgang. Nå har den bevist at den ikke fungerer. Spørsmålet blir dermed: – Hvor går vi nå?

Den danske modellen

NRK sier at utdanningsdepartementet og flere bransjeorganisasjoner i Danmark etablerte en portal i 2012 der skolene fritt kan velge mellom ulike digitale læremidler fra leverandører som oppfyller kvalitetskriteriene som stilles til læremidlet. Et tiltak som ville skapt økt konkurranse og dermed også økt innovasjon og utvikling ved at flere får anledning til å konkurrere om kronene som settes av til utvikling av digitale læremidler. Noe Danmark er et klart bevis på. I Danmark ble det registrert 497 godkjente læremidler på denne portalen i løpet av de første 3 årene. Mulighetene for å finne nye og bedre løsninger enn dagens modell er imidlertid mange og det er ikke sikkert de danske modellen er den beste for Norge.

Nye modeller

Hadde hver lærer f.eks. fått et gitt budsjett på hvor mye de kunne bruke på digitale læremidler for hver student i hvert enkeltfag kunne skolene og lærerne selv bestemme hvilke læremidler de ønsker å bruke, istedenfor å måtte bruke en monopol aktør som de har små muligheter til å påvirke og som umulig klarer å dekke alle behovene ulike fagområder og lærere har.

Dette ville utvilsomt ha medført økt kvalitet på læremidlene uten at myndighetene må bruke mer penger på å utvikle nye læremidler de ikke engang vet om skolene og elevene vil ha når det blir lansert. Er prisen satt på forhånd blir spørsmålet hvilken leverandør som klarer å levere best faglig og pedagogisk kvalitet i forhold til prisen. Den beste leverandøren vinner dermed alltid. Noe som sørger for en optimal utnyttelse av hver offentlig utdanningskrone.

Norge mangler et e-læringsmiljø

Norge har en mengde kunnskapsrike personer men siden en aktør har hatt monopol på digitale læremidler de siste 10 årene er det idag ikke noe større miljø i Norge for å utvikle digitale læremidler. Det blir det imidlertid fort hvis det offentlige åpner døren og inviterer alle til å ta del i konkurransen på like vilkår.

Ingen kan være best på alt

For at dette skal fungere må leverandørene få muligheten til å kunne spesialisere seg innenfor det fagområdet de vet de er dyktige på. NDLA dekker idag hele 43 ulike fag for videregående skoler. Det sier seg selv at ingen kan være best på så mange ulike fagområder samtidig.

Hadde en mindre leverandør f.eks. fått ansvaret for ett fagområde, f.eks. markedsføring eller ledelse, kunne de spesialisert seg på å dekke pensumet for disse studentene bedre enn noen annen kunne. Når de hadde klart dette målet kunne de lagt inn et anbud på å overta enda ett fagområde de føler seg kompetente på. Dette hadde det gjort det mulig å bygge opp et større miljø for digitale læremidler i Norge.

Utgangspunktet må være elevenes behov og forventninger

For å sikre at skolene til enhver tid kan velge mellom de beste alternativene må systemet bygges opp slik at skolene og lærerne kan bytte innholdsleverandør fra semester til semester. Lange bindingstider bør derfor unngås etter min mening.

For å sikre at alle lærer det samme, uavhengig av hvilket digitalt læremiddel de velger, må lærerplanene gjøres mer detaljerte enn idag, slik at innholdsleverandørene vet nøyaktig hvilke læremål som skal nås. Idag kan dette være vanskelig.

Et enormt stort potensial

Så langt har vi kun pratet om digitale læremidler for videregående skoler, men vi må ikke glemme det enorme potensialet og behovet for å digitalisere læremidlene for såvel grunnskolen som høyere utdanning i Norge.

Hva gjør forlagsbransjen?

Til tross for at betalingsvilligheten for digitale læremidler åpenbart øker fra år til år fatter forlagsbransjen fortsatt ingen interesse for slike læremidler. I sommer tok jeg kontakt med alle forlagene i Norge for å høre om de var interessert i et strategisk samarbeid, uten å angi hva slags samarbeid og uten å bruke mye tid på dette. Ingen fattet en umiddelbar interesse. Noe jeg syntes var merkelig, da e-læringsportaler og andre digitale læremidler åpenbart er fremtiden (og siden eStudie.no er den mest besøkte private e-læringsportalen i Norge). Kanskje skyldes den manglende interessen den lukkede konkurransearenaen som finnes idag og manglende innsikt omkring hvor mye betalingsvilligheten for digitale læremidler har økt de siste årene. Vel, de vil snart måtte komme på banen. Spesielt hvis dagens monopolsituasjon blir opphevet og de fortsatt ønsker å være en betydelig leverandør av faglitteratur. Mulighetene for dem er jo mange.

Hvorfor starter forlagene ikke bare med å legge ut en digital versjon av alle lærebøkerne de har rettigheten på til en redusert pris i forhold til den trykte utgaven? De har jo alt innholdet digitalt allerede for å kunne trykke læreboken. Kostnaden for å legge dette ut digitalt bør dermed være svært små i forhold til trykke-, distribusjons- og salgskostnaden til den trykte utgaven.

Hadde de samtidig inngått et samarbeid med eStudie.no om å legge ut innholdet her i tillegg til sine egne sider, hadde de samtidig hatt et etablert salgs- og distribusjonsapparat for sine digitale læremidler, enten de foreligger i form av illustrerte artikler eller e-bøker. Rimeligere og enklere kan det vel ikke gjøres. For eStudie ville dette også vært et steg i riktig retning ved at portalen fikk inn flere forfattere innenfor de samme og nye fagemner og fagområder. Noe som ville gjort portalen enda mer populær enn idag ved at utvalget økte, uten at vi måtte bruke masse tid eller penger på å produsere innholdet. Vi kunne da blitt en e-læringsportal som solgte og distribuerte faglitteratur for en mengde forfattere på en felles e-læringsplattform istedenfor å måtte også skrive alt innholdet selv.

Mange muligheter

Mulighetene er som sagt mange hvis båndene løsnes og aktørene i bransjen går sammen for å tenke ut nye løsninger og samarbeidsformer for å produsere, distribuere, selge og presentere digitalt innhold for skoler, høyskoler, universiteter og næringslivet for øvrig.

På meg virker det som om de som jobber med digitale læremidler i Norge ikke har klart å henge med og tilpasse seg dagens digitale hverdag, hvor forventningene, kravene, endringstakten og konkurransen er enorm i forhold til tidligere tider.

Mitt mål med denne artikkelen er ikke å angripe verken NDLA eller forlagsbransjen. De ønsker jeg å fortsatt ha et godt forhold til og samarbeide med. Mitt mål er kun å påpeke at utviklingen av digitale læremidler ikke har hatt den fremgangen vi burde kunne forvente de siste 10 årene. Noe må derfor gjøres for unngå å havne i bakleksa internasjonalt når det gjelder å utvikle og bruke digitale læremidler i dagen digitaliserte kunnskapssamfunn som vi er en del av.

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden - innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

Kunnskapssenteret.com Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.
Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter - små og store - fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.
Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift ("emne"), med nærmere informasjon ("melding").

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 



Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: