Er freemium fremtidens forretningsmodell for Internett?


freemium

Freemium blir av mange trukket frem av fremtidens forretningsmodell. Forretningsmodellen har allerede hatt stor suksess for mange Internett aktører, spesielt innen app-markedet hvor 64% av de 100 største appene for iPhone var bygd på en freemium modell ifjor,

Hva er freemium?

Freemium er et begrep som er sammensatt av to ord: Free og Premium. Når disse settes sammen får vi Free(mium).

Freemium er en forretningmodell som går ut på å gi kunder en gratis «prøve» av virksomhetens teknologi – ofte med begrenset funksjonalitet, kapasitet eller reklame. Ved å oppgradere gratis versjonen med et betalt abonnement (gjerne et gitt beløp hver måned) kan du kvitte deg med disse begrensningen eller reklamen, og gjerne få med en mengde andre funksjoner.

Hvem har hatt sukess med Freemium?

Den første som hadde suksess med denne forretningsmodellen var King Gillett i 1903. Barberhøvler hadde på denne tiden kun et blad som måtte slipes jevnlig for å holdes skarpt. Gillette utviklet barberhøvler med muligheten til å bytte ut barberbladene og valgte så å dele ut disse gratis gjennom forskjellige kanaler. På denne måte skapte han et behov for utbyttbare barberblader som han så solgte for full pris senere.

Gmail fra Google er et annet eksempel på en slik tjeneste. Først får du 30 dagers gratis bruk, men etter 30 dager har du valget mellom å legge ned kontoen hos Gmail, eller fortsette ved å betale per måned for å opprettholde din Gmail konto.

Freemium løsninger har gitt mange unge bedrifter, eller såkalte «start-ups» muligheten til å konkurrere mot de større selskapene om deres kunder. Dette shiftet innen forretningsmodeller har ført til at nye tjenester kan oppstå og vokse raskere enn tidligere.

Best egnet på forbrukermarkedet

Så langt har denne forretningsmodellen vist seg mest effektiv i forbrukermarkedet (B2C), noe som henger sammen med at bedriftmarkedet (B2B) ikke er like prissensitivt som forbrukermarkedet, samtidig som beslutnings- og kjøpprosessen er vesentlig forskjellig i mange sammenheng.

Bedrifter er ikke like opptatt av å prøve gratis før de betaler som privatpersoner. Bedrifter ser på produkter og tjenester de kjøper som innsatsfaktorer i verdikjeden som genererer det endelige markedtilbudet kunden betaler for. Når de treffer beslutning om kjøp, er pris sjeldent det viktigste argumentet. De er ofte vel så opptatt av service, opplæring, brukerstøtte og garantier av ulike slag enn prisen alene.

Er kundene villig til å betale for å få tilgang til informasjon som tidligere har vært gratis?

Men hva med tjenester som er gratis idag? Hva med Facebook? Kunne de ha tatt betalt av sine kunder? Jeg tror ikke det. Basert på to hovedårsaker:

  • Facebook har som mål å gjøre verden mer sammenkoblet og åpen, hvor brukerne lett skal kunne finne frem til de rundt seg. Å ta betalt for å bruke Facebook – selv for å fjerne reklame vil dermed være et skritt i feil retning.
  • Den underliggende nettverkseffekten viser til et mer komplett og sammenkoblet nettverk. Det er ikke kun individene (brukerne) selv som tjener på å dele noe på Facebook (nettverkseffekter), men også alle andre som er en del av det samme nettverket. I dette tilfelle Facebook. Facebook er i dag en mål å holde kontakten med folk man kjenner på en eller annen måte. Å drive selv en liten andel av deres brukere vekk med en medlemsavgift vil virke helt mot Facebook’s underliggende mål.

Andre innholdaktører som i alle år har tilbudt innholdet sitt gratis til alle på Internett, for eksempel nettavisene, har så langt hatt dårlig eller begrenset suksess med denne forretningsmodellen. Dette til tross for at de ikke er avhengig av de samme nettverkeffektene som Facebook og andre sosiale medier er avhengig av. Hva er så årsaken til dette?

Det tar tid å endre folks vaner

Den viktigste årsaken til av VG.no, Aftenposten.no og andre nettaviser så langt ikke har hatt den suksessen de hadde håpet på med sine Freemium modeller er at det tar tid å endre folks vaner og holdninger. Faktisk kan dette ta en hel generasjon, men at de vil endre seg er sikkert. Dette fordi:

  • Nordmenn har behov for daglige nyheter. Faktisk er det ingen som leser flere nyheter enn nordmenn.
  • Papirutgavene av avisene taper terreng og inntekter. Noe som tvinger avisene til å slutte å subsidiere nettversjonen av avisen. Om noen få år vil antagelig de fleste av papirutgavene av avisene måtte legge ned og basere alle sine inntekter fra nettversjonen av avisen.
  • Det koster penger å produsere nyheter – faktisk masse penger. Pengene må imidlertid komme fra et sted og etter hvert som nettet blir stadig mer dominerende, har verken forlagene som eier avisene eller leserne av nyhetene noe annet valg enn å bli enige om hvor mye de skal betale for å lese de samme kvalitet nyhetene som de har vært vant til.

Problemet frem til i dag har vært at leserne av nettavisene ikke har hatt noe motiv for å begynne å betale for å lese nettnyhetene. Dette fordi det i alle år har vært vanlig praksis blant alle avishusene i verden å gi alle sine lesere gratis tilgang til nettversjonen av avisen.

Mediehusene fungerer nå som trendsettere i Norge for avisene

Tidligere var det slik at hvis VG.no plutselig bestemte seg for å ta betalt for innholdet på nettet ville resultatet bare bli at VG.no tapte lesere og annonseinntekter, da det finnes mange konkurrerende avviser som dekker akkurat det samme nyhetsbilde og som fortsatt er gratis for alle.

Endrer bare VG.no policy fra gratis til betalte tjenester, uten at alle de andre også gjør det, blir resultatet bare at VG.no taper penger i form av markedsandeler og annonseinntekter. Det motsatte av hva man ønskte med innføring av Freemium som forretningsmodell.

Nå har imidlertid alle de store avisene i Norge blitt enige om å innføre en eller annen form for Freemium modell. Siden disse kontrollerer nyhetsmarkedet er det nærliggende å tro at trenden i tiden fremover vil bli at stadig flere aviser og redaksjonelle innholdsaktører begynner å gå over til en Freemium modell.

Etter hvert som stadig flere innfører betalingstjenester på Internett vil folks bruksvaner gradvis bli endret, fra å kun gå til nettsteder hvor alt innholdet er gratis til å begynne å betale litt for å få tilgang til nyttig kvalitetsinnhold. Det store spørsmålet er bare hvor lang tid dette vil ta.

I IKTnytt.no har vi ennå ikke vurdert å innføre en freemium modell, men vår søster portal Kunnskapssenteret.com har nettopp gjort dette. Hvilke erfaringer de har gjort seg kommer jeg tilbake til i en senere artikkel.

Før IKTnytt.no tar stilling til denne problemstillingen vil vi avvente å se hvilke erfaringer de store avisene i Norge og Kunnskapssenteret.com gjør seg.

Les også:

Kilde: Kunnskapssenteret.com

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden - innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

Kunnskapssenteret.com Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.
Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter - små og store - fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.
Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift ("emne"), med nærmere informasjon ("melding").

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 



Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: