Fremtidens digitale skole


fremtidens-skole

Det norske skolevesenet har ikke klart å henge med overgangen til et kunnskapssamfunn, hvor kunnskapen og måten den utnyttes, er avgjørende for landets og næringslivets konkurranseevne.

Dette må endres. Vi kommer derfor til å se en dramatisk revolusjon av det norske skolevesenet de neste 10 årene, mener mange.

Ut med tavle og kritt

– Etter 176 års bruk er det på tide å kaste tavla ut av klasserommet og erstatte den med digitale hjelpemidler og spillbasert læring, sa Paul Chaffey tidligere i år til Dagsavisen, før han fortsatte:

– Skolen skal forberede barna på arbeidslivet. Det bør være like unaturlig med tavle og kritt i skolen som det er på en hvilken som helst arbeidsplass.

Elevorganisasjonen er enig med ham i at det er på tide med en omfattende teknologisk modernisering av skolen. Det samme er Senter for IKT i utdanningen, som jobber for bedre og mer effektiv IKT-undervisning i skolen, og New Media Consortium (NMC) som er et ideelt samarbeid mellom universitets- og forskermiljøer over hele verden, inkludert IKT-senteret under Kunnskapsdepartementet. Alle tror på store positive ringvirkninger ved en mindre tavlebasert skole, og at skolen nå står på randen av en digital omveltning.

– Når vi ser tilbake om ti år, vil vi tenke at skolen har gjennomgått en revolusjon, sier Trond Ingebretsen, direktør ved Senteret for IKT utdanning.

Mange mislykkede planer

Siden datamaskinen ble introdusert som en del av den norske skolen på 1980-tallet har skolevesenet og myndighetene prøvd å modernisere skolen og implementere IKT som en del av undervisningen.

Resultatene av de store satsningene på IKT i norsk skole, svarer imidlertid sjelden til de ambisiøse målene i planene. Øvelse gjør imidlertid mester, så nå gjenstår det å se om skolevesenet endelig har klart å lære av sine mange feil, og om de klarer å komme opp med en plan som virker.

Dagens situasjon

I følge statistikk fra Senter for IKT i utdanningen er dette situasjonen for bruk av IKT i norske skoler:

  • Det er 3,5 elever per datamaskin i barneskolen og 2,3 elever per datamaskin i ungdomsskolen. Norge ligger dermed over gjenomsnittet i Europa.
  • Samtidig er det 100 elever per interaktive tavle og 50 elever per prosjektor.
  • Over 90 prosent av elevene går ved skoler med bredbåndsforbindelse.
  • I 2006 ble det stilt krav i skolens læreplaner om at IKT skal brukes i alle fag på alle trinn. Likevel er det bare 15 prosent av barneskoleelevene og 27 prosent av ungdomskoleelevene som bruker datamaskin i fire timer eller mer per uke.
  • Ved de videregående skolene er det drøyt 80 prosent av elevene som bruker datamaskin ukentlig eller oftere.
  • Det er store forskjeller i elevenes digitale kompetanse etter endt skolegang. Dermed har ikke alle like gode forutsetninger når det gjelder videre utdanning og yrkesvalg.

– Fortsatt teller man PC-er og er opptatt av bredbåndsforbindelse mens man i stedet burde la spillbasert læring og digitale læremidler i langt større grad få innpass i skolen, sier Paul Chaffey til Dagsavisen, før han fortsetter:

– Mange av dagens lærere har undervist foran en tavle og dratt elevene sine gjennom pensum på denne måten i år etter år. Men denne typen undervisning i klasserom med bortimot 30 elever fremmer ikke nødvendigvis den enkelte elevs læring. Det vi trenger nå, er flere lærere som er fortrolige med, behersker og ønsker å ta i bruk andre og nye digitale læremidler.

Fra tavle til digitale hjelpemidler og spillbaserte løsninger

– En implementering av digitale hjelpemidler og spillbaserte løsninger i undervisningen er viktig både for å fremme læring og for å øke motivasjonen hos alle elever, mener leder Liv Holm Heide i elevorganisasjonen. Et syn direktør Trond Ingebretsen ved Senteret for IKT i utdanningen er enig i:

– Min hypotese er at vi vil kunne klare å redusere frafallet i skolen ved å tilby flere læringsmåter og bruke spill og plattformer de unge er vant til.

Bruk av nettbrett i skolen

Lektor Eva Parelius ved Haugjordet ungdomsskole i Ski har satt i gang et prøveprosjekt i år som omfatter 56 elever ved skolen. Flere andre skoler i Ski er også med på forsøket. I de fleste fag benytter alle disse elevene seg nå av nettbrett, skriver Dagsavisen.

– Vi bruker iPad i engelsk, samfunnsfag, norsk, religion, naturfag, men ikke så mye i matematikk. Tavla brukte vi fram til jul, men nå er den svært lite brukt, forteller Parelius.

Hun mener at prøveprosjektet viser at riktig bruk av nettbrett gjør undervisningen mer effektiv.

– Jeg tror helt klart elevene lærer mye mer på denne måten. Etter å ha sammenlignet prøver i samfunnsfag før og etter jul, ser jeg et litt høyere snitt nå, forteller Parelius.

Også elevene synes denne form for læring er morsommere enn tavle undervisning og skriving i kladdebøker.

Bruk av videosnutter i undvervisningen

Såkalt snudd undervisning er allerede i bruk, skriver Teknisk Ukeblad. Snudd undervisning er en pedagogisk metode der elevene ser små videosnutter i forkant av undervisningen.

Tar de det lett, kan de gå rett på oppgaver, trenger de mer tid kan de se videoen om igjen. Når de møter til timen, kan læreren veilede elevene på deres individuelle nivå.

Metoden sparer læreren for tradisjonell forklaring til klassen, tegning og notering på tavla, som typisk tar 30-50 prosent av timen.

E-bøker og e-læringsportaler

Problemet med gamle uoppdaterte lærebøker kan helt elimineres ved å ta i bruk elektroniske bøker, hvor skolen betaler utgiveren et fast beløp per elev som skal ha boken som kan lastes ned fra Internett til elevens PC, nettbrett og mobiltelefon, og skrives ut på elevens egen printer, hvis de ønsker å ha boken på papir.

Dette vil ikke bare spare skolen og elevene for unødvendige utgifter til skolebøker, men sikrer også at de har den siste oppdaterte utgaven av bøkerne på pensumplanen.

En annen trend som vil gjøre seg mer gjeldende i fremtiden er bruk av e-læringsportaler. Dette er nettsteder som er en slags digital skole, hvor elever kan komme når de selv ønsker for å lese artikler som dekker pensumet ved deres studie. Har de spørsmål kan de stille spørsmålene i et forum, slik at de kan få svar fra andre elever og lærere som måtte delta i forumet.

Kunnskapssenteret.com er i dag Norges største e-læringsportal innen merkantile fag (organisasjon og ledelse, salg og markedsføring, markedsforskning og -kommunikasjon, forbrukeratferd, økonomi og forvaltning). Portalen er åpen og dekker pensumet til BI. I de siste årene har antall sidevisninger ligget rundt 30.000 sider per måned. Før jul, påske og sommeren, hvor skolene har sine obligatoriske tentamener og eksamer besøkes portalen av over 15.000 studenter hver måned, som leser over 70.000 artikler. I fjor uteksaminerte BI 14.000 studenter som portalens pensum dekker. Noe som sier litt om læremiddelets popularitet blant studentene.

Video konferanser

I dag hvor alle har webkamera på sin mobiltelefon, nettbrett og PC, vil vi se at stadig flere vil ta i bruk video konferanser i undervisningen. Teknikken har vært brukt mange steder i lang tid, spesielt i situasjoner hvor eleven bor svært langt fra skolen.

Fordelene med video konferanser er mange. Ikke bare gjør dette mulig for en lærer å kommunisere med mange elever samtidig som ikke sitter lokalisert i et klasserom på skolen. Elevene kan i prinsippet sitte akkurat hvor de vil, og for det følge med på lærerens undervisning på sitt webkamera.

På samme måter kan elevene bruke video konferanser i forbindelse med gruppearbeid som tidligere har blitt utført på skolen eller privat hjemme hos en av deltakerne i gruppen. Ved å koble alle deltagerne i gruppen sammen i en video konferanse kan alle sitte hjemme og delta i gruppesamarbeidet med hjelp av webkameraet og mikrofonen på sin mobiltelefon, nettbrett eller PC. På denne måten lærer de å samarbeide med andre og utføre skolearbeidet sammen med andre, og ikke alene. Egenskaper som det er viktig å lære elevene før de kommer i arbeidslivet.

Spillbaserte læring

Barn og ungdom elsker elektroniske spill. De er morsomme, spennende, utfordrende og engasjerende. Lages disse spillene kan de også brukes i forbindelse med undervisning. Ved å lage matematikk undervisningen til et spill hvor spillerne må svare korrekt på ulike matematikk spørsmål, vise ulike former for utregninger o.l., kan spillet gjøres til et fantastisk læremiddel som lærer elevene matematikk på en langt mer effektiv måte enn i dag. I stede for at undervisningen blir kjedelig og teoretisk, blir den nå gjort om til et spill hvor du må overvinne matematiske hindringer for å komme videre. Dette er lagt mer morsomt, spennende og utfordrende enn å sitte å høre på en kjedelig lærer.

Selv om det allerede finnes mange spillbaserte læringsprogrammer i form av apper og programmer, ser vi fortsatt bare toppen av isfjellet i dag. Om noen år vil denne form for undervisning eksplodere på alle nivå i skolen for å gjøre undervisningen mer morsom, spennende og utfordrende.

Bring your own Device (BYOD)

Noe annet som allerede brukes mye, er Bring your own Device (BYOD), der elevene tar med seg og bruker egne nettbrett og smarttelefoner på skolen. Fordelen er at de kan samarbeide fleksibelt gjennom digitale skyer, der også læreren har mulighet for å gå inn og følge elevenes arbeid og veilede underveis.

Elektroniske prøver og øvings hefter

Selv om mange skoler allerede har tatt i bruk web basert systemer for dele ut og samle inn besvarelsene til sine prøver og elevoppgaver, er dette noe som bare kommer til å øke i omfang. Spesielt for videregående og høyere utdanning.

Det samme gjelder bruk av elektroniske øving hefter og tester med bruk av flervalg spørsmål på en digital enhet (f.eks på nettbrett og PC).

Enklere kontroll av elevenes innsats

Bruk av digitale medier gjør det dessuten enklere for lærerne å kontrollere elevens innsats. Hvor mange av oss har vel ikke hoppet over hjemmeleksene læreren har gitt oss, og hvor mange ganger har du gjort det?

Ved å lese ut elevens logger fra deres digitale medier får læreren raskt og enkelt informasjonen de trenger for å kunne evaluere elevens innsats. Her kan de hente ut historikk som viser hvor mange ganger et spill er spilt, hvilken score de fikk, hva de svarte feil, hvor de logget seg inn, hvilke dokumenter som er åpnet og hvor lenge de er lest, samt enn mengde andre data som kan brukes til å sjekke om eleven har gjort sine hjemmelekser og gjort de oppgavene som læreren forventer at de har gjort i løpet av dagen eller uken.

I hvilken grad mobil overvåkning skal tas i bruk, er gjenstand for en stor diskusjon, men at mulighetene er mange er ingen uenig i. Det gjelder nå bare å bli enige om hvilke muligheter som skal utnyttes og hvilke spilleregler som skal gjelde for å verne om den enkelte elevs personvern.

En kulturendring må til først

– I dag har vi en standardisering av hvordan læring foregår i skolen, mange lærere er nok mest komfortable med å følge fremdriften slik læreboka tilsier kapittel for kapittel. Men å utfordre inngrodde pedagogiske vaner er sunt, og her bidrar teknologien som pressmiddel. Det vil bli et stort skifte til bedre og mer effektiv læring når man kan bruke digitale verktøy, sier Vibeke Kløvstad, kommunikasjonssjef ved Senteret for IKT i utdanningen.

Lærernes IKT kompetanse må heves

Det hjelper ikke å kunne bruke en datamaskin, hvis du ikke vet hvordan du skal utnytte den nye teknologien.

– Det er viktig at lærerstudentene får opplæring i IKT slik at de kan ta det i bruk når det er hensiktsmessig. Lærerutdanningen styrkes med rundt 180 millioner kroner på få år, og jeg mener det bør finnes rom for digital opplæring innenfor denne rammen, sier statsråd Røe Isaksen til Teknisk Ukeblad.

– Med informasjonsteknologi kan vi forandre verden, men da må vi først lære oss å utnytte den. Det gjør vi ikke i tilstrekkelig grad i dag, sier professor Kai Olsen ved Høgskolen i Molde til forskning.no.

Pensumplanen må endres

Til slutt må pensumplanen for den nye digitale skolen endres, slik at morgendagens elever lærer det som næringslivet trenger av kunnskap når de er ferdig uteksaminert. I dag klager stadig flere på at dagens elever ikke har IKT kompetansen som kreves i det moderne arbeidslivet, og med innføring av nye opplæringsmetoder i form av ny teknologi, må også pensumplanen endres lære å bruke og utnytte disse opplæringsmetodene.

Les også:

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden - innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

Kunnskapssenteret.com Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.
Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter - små og store - fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.
Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift ("emne"), med nærmere informasjon ("melding").

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 



Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: