1 av 3 arbeidsplasser kan erstattes med en robot


robots

Hver tredje arbeidsplass kan i løpet av de neste to tiårene bli erstattet av maskiner, hevder en finsk rapport, mens et amerikansk studie viser at arbeiderne også blir mer lykkeligere med en robot som sjef.

De viste da til en finsk rapport fra Näringslivets forskningsinstitutt (ETLA) i Helsinki som konkluderte med at omtrent en tredjedel av arbeidsplassene i Finland kan  bli erstattet med maskiner og ny teknologi i løpet av de neste 20 årene. I problemstilling som også gjelder i Norge ifølge NHH-professor Tor W. Andreassen:

– Dette er ikke en unik problemstilling for de enkelte landene, men unikt for tiden vi lever i. Teknologien utvikler seg så raskt at den ligger foran vår evne til å bruke den. Den går inn på stadig flere og flere arbeidsområder som før var reservert mennesker, sier han..

Andreassen mener problemstillingen vil bli en av de mest grunnleggende vi står ovenfor som samfunn, også her i Norge,

– Vi har i løpet av kort tid gått fra industri til kunnskapøkonomi. Vi lever i dag av å skrive, snakke og tenke. Nå kan også dette bli erstattet med maskiner. Det finnene nå rapporterer, må vi planlegge for også i Norge, sier professoren.

Folk flest er redd roboter stjeler arbeidsplassen

Ifølge EU-kommisær Neelie Kroes er hele 70 prosent av innbyggerne i EU redd for at roboter skal stjele deres arbeidsplass eller i det minste stjele en arbeidsplass fra noen andre mennesker.

Isolert sett er nok ikke dette direkte feil. I mange bransjer har roboter allerede overtatt mange ensidige og repeterende arbeidsoppgaver, og det forventes at denne trenden kommer til å fortsette i stadig økende grad i takt med at robotene blir «smartere«. Smartere roboter gjør at de kan gjøre stadig mer avanserte arbeidsoppgaver, noe som igjen gjør at de kan overta stadig flere av de tradisjonelle arbeidsoppgavene som idag utføres av mennesker.

Maskiner og roboter vil derfor i årene som kommer uungåelig erstatte flere arbeidsplasser enn det som blir skapt. På kort sikt vil dette skape økt arbeidsledighet.

På den andre side er de samme robotene med på å sikre de igjenværende arbeidsplassene ved at virksomheten blir ber konkurransedyktig i et stadig mer globalisert marked, gjennom økt effektivitet og kvalitet til lavere kostnader. Spesielt gjelder dette innen produksjonsbedrifter.

– I fremtiden vil ikke lenger se selskaper som ansetter folk i tusentall for å plassere dem i store industrihaller. De er historie. De nye bedriftene vi vil se vokse opp i årene fremover vil være kunnskapsbaserte virksomheter med høyt utdannede medarbeidere. De stopper, i skandinavisk målestokk, som regel rundt maks 100 ansatte, sier NHH-professor Tor W. Andreassen til E24.no.

 

EU investerer nå i roboter for å sikre Europeiske arbeidsplasser

Dette har fått EU-kommisjonen til å beslutte å investere store beløp i roboter for å sikre europeiske arbeidsplasser, slik at de ikke forsvinner til utsiden av Europa på grunn av manglende automatisering og effektivitet i kombinasjon med høyt kostnadsnivå.

I stedet for å lukke øyene for denne utviklingen, ønsker nå EU-kommisjonen å utnytte den til sin fordel:

– Europa har behov for å bli en produsent, og ikke bare en forbruker av roboter. Roboter gjør mye mer enn å erstatte mennesker – ofte ting mennesker ikke kan eller vil gjøre, og det forbedrer alt fra livskvaliteten til sikkerheten vår. Integrering av roboter inn i europeisk industri hjelper oss med å skape og opprettholde jobber i Europa, sa Kroes. Hun viste til undersøkelser som forteller at hver industrirobot støtter 3,6 arbeidsplasser, forklarte Kroes kom med i en tale under Automatica-messen i München.

SPARC – verdens største sivile forsknings- og innovasjonsprogram

EU-kommisjonen har nå gjennom euRobotics, en sammenslutning av 180 bedrifter og forskningsorganisasjoner, skapt SPARC; – verdens største, sivile forsknings- og innovasjonsprogram innen robotikk innen produksjonsindustri, landbruk, helse, transport, sivil sikkerhet og husholdninger, ifølge EU-kommisjonen.

– SPARC vil sikre konkurransedyktigheten til europeisk robotindustri. Robotbaserte automatiseringsløsninger er essensielle for å overvinne dagens mest presserende, sosiale utfordringer, fra demografiske endringer til mobilitet og bærekraftig produksjon, sier euRobotics-president Bernd Liepert i en pressemelding.

EU-kommisjonen har lovet i investere 700 millioner euro i SPARC, mens medlemmene av euRobotics skal bidra med tre ganger så mye – 2,1 milliarder euro. Det er ventet at initiativet vil bidra til mer enn 240 000 nye arbeidsplasser i Europa og en økning i bruttonasjonalproduktet på 80 milliarder euro, heter det.

Hvilke arbeidsplasser står i faresonen for å bli erstattet med roboter?

Den finske undersøkelsen sier at oppgaver som i dag utføres av sekretærer, bankansatte og kontormedarbeidere er blant de jobbene som er i faresonen for å bli erstattet med roboter i den nære fremtid.

Derimot er det vanskeligere å erstatte omsorgsyrker som barnehageansatte og helse- og sosialarbeidere med roboter, heter det i den finske rapporten som NTB gjengir.

Arbeiderne foretrekker i enkelte tilfeller en robot som sjef

Et studie utført av det kjente, teknologiske universitetet MIT i USA viser at mange arbeidere foretrakk å ha en robot-sjef fremfor et menneske som sjef i mange tilfeller.

De utførte et eksperiment hvor de benytter grupper på to mennesker og én robot i tre ulike typer scenarier. Til sammen deltok 24 personer i studien.

I det ene scenariet ble alle arbeidsoppgavene delegert av menneskene. I det andre scenariet ble oppgavene gitt av både den ene personen og av roboten, mens i den tredje situasjonen ble alle oppgavene delegert av roboten.

Etter å ha studert hvor effektivt de ulike gruppene utførte jobben og hvor tilfredse arbeiderne var med arbeidssituasjonen fant forskerne ut at i de tilfellene hvor robotene var «sjefen» så utførte de arbeidsoppgavene både mer effektivt, samtidig som disse arbeiderne var de som var mest tilfredse med arbeidssituasjonen.

Dette funnet brøt med den opprinnelige hypotesen som forskerne ville teste, som sa at det ideelle er å gi roboten kun delvis autonomi, slik at menneskene verken føler seg overbelastede eller overflødige.

Til syvende og sist er det riktignok mennesker som delegerer oppgavene, da robotene tross alt opererer med menneskeskapte algoritmer, men studien kan uansett tyde på at robot-mellomsjefer på arbeidsplassen ikke nødvendigvis vil møte høylytte protester fra arbeidere, noe som YouTube videoen under prøver å vise.

 

Kilder: E24.no, Digi.noEngadget og NTB.

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden – innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

– Kunnskapssenteret.com
– Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.

Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter – små og store – fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.

Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.





Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift («emne»), med nærmere informasjon («melding»).

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 

Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: