Hvilken nettleser er best?


Hvilken nettleser er best?

Nettleserene blir stadig viktigere for våre liv. De kobler oss på webben, slik at vi kan lese nyheter, finne informasjon, se på videoer. chatte og jobber, så hvem er den raskeste og beste nettleseren?

Hvilken nettleser er den mest populære?

Mens Internet Explorer (IE) var den dominerende nettleseren for 10 år siden, har de nå blitt forbigått av Google Chrome som nå er den mest populære nettleseren med en markedsandel på 36% mot IE sine 30%. På 3 plass finner vi Firefox med en markedsandel på 21%. Hva er den mest populære nettleseren?

Den store taperen de siste 2 årene har vært Firefox som har fått sin markedsandel halvert, fra 42% i 2011 til 21% januar 2013. Den store vinneren er Chrome som har økt sin markedsandel fra 29% til 36% i samme periode. IE har gjennom lanseringen av IE 9 og IE10 klart å øke sin markedsandel fra 22% i 2009 til 30% i januar 2013. Les mer.

Bruken av nettlesere rundt om i verden varierer imidlertid mye. I Europa, Russland, India og latin-Amerika er Chrome den dominerende nettleseren, mens IE fortsatt er den mest dominerende i Nord-Amerika, Kina og Australia. I Afrika har Firefox den dominerende posisjonen. Kartet under viser hvilken nettleser som er mest populær rundt om i verden.

Verdens mest populære nettleser Kilde: StatCounter

Hvilken nettleser er den raskeste?

Hardware.no har testet de ulike nettleserne for å avgjøre hvilken nettleser som er den raskeste. Dette ble gjort ved å gjennomføre tre JavaScript tester.  javascript test av nettlesere

 

I deres test ble Internet Explorer kåret til den raskeste nettleseren. På andre plass, ikke langt bak, kom Firefox, som også leverte et godt resultat. Chrome må ta til takke med en tredjeplass, etterfulgt av Safari. Norske Opera får jumboplassering på hastighetstesten til Hardware.no. I en annen test utført av New Relic nylig ble Internet Explorer 10 kåret til den raskeste nettleseren på maskiner som kjører Windows 8. På OS X og Linux plattformen kåret de Google Chrome som den raskeste, foran Firefox. IE10 kom her bare på åttende plass i den brede sammenligningen. Disse litt motstridene målingene viser at det er vanskelig å komme med et enkelt svar, da nettlesernes hastighet varierer fra operativsystem til operativsystem og fra versjon til versjon av den samme nettleseren.

Minnebruk

Men selv om en nettleser er rask, bør den også være «lett», og bruke så lite minne som mulig. De ulike nettleserne skiller seg litt fra hverandre på dette punktet, da de behandler faner på ulike måter. Både Internet Explorer og Chrome kjører egne prosesser for hver fane som blir åpnet, slik at hvis noe skulle krasje på nettsiden, kan du lukke en enkelt fane, uten at hele programmet henger seg. Med 30 faner oppe vil begge disse nettleserne kjøre en drøss av prosesser samtidig, i motsetning til de andre nettleserne hvor alt blir slått sammen. Hardware.no målte minnebruken til nettleserne ved å åpne opp fem faner i nettleseren med Hardware.no på alle sidene. De lot minnebruken stabilisere seg før de tok målingene, etterfulgt av å åpne ytterligere 25 faner. De lot minnebruken stabilisere seg, og målte minnebruken enda en gang.

Nettlesernes minnebruk

 

I følge deres målinger var det Firefox som bruker minst minne med fem faner oppe, med en minnebruk på 283 MB. Chrome kom hakk i hel med sine 309 MB, etterfulgt av ingen ringere enn Safari med 380 MB. Opera fikk jumboplassering med et skremmende høyt minnebruk på hele 1274. Minnelekasje? Flashfeil? Vanskelig å si, men de dobbeltsjekket resultatet for å forsikre oss om resultatet, og det samme tallene dukket opp igjen. Da de åpnet opp ytterligere 25 faner ble de rett og slett sjokkerte over resultatet. For hvem hadde vel trodd at Safari skulle gå av med seieren, med en minnebruk på 1126 MB. På en god andreplass kom Chrome med 1464 MB, etterfulgt av Operas 2843 MB. Firefox brukte 3039 MB, mens Internet Explorer brukte hele 4678 MB. Det er liten tvil om at det er Flash som er den store synderen på nettsider, og mens de testet krasjet faktisk flash-pluginen en gang for Firefox, da vi hadde åpnet 30 faner.

Sikkerhet

Foruten at nettleseren må være rask og lett, må den også være sikker slik at din maskin ikke blir infisert av virus, trojanere eller annen unønsket malware.  På denne fronten har nettleserne utviklet seg mye de siste årene. La oss se litt på hva de ulike nettleserne har foretatt seg på denne fronten:

Firefox:
Siden forrige utgave skal Mozilla ha tatt kverken på hele 2365 bugs, og fokusert på å gjøre nettleseren tryggere enn noen gang. Blant annet har de tatt for seg problematikken med utdaterte tilleggsprogrammer som kjører i nettleseren, slik det ofte er med Flash og Java. Disse må oppdateres jevnlig for å være sikker på at de nyeste sikkerhetshullene har blitt tettet, og for å være sikker på å være så trygg som mulig mot potensielle angrep.

Chrome:
Med lanseringen av Google Chrome versjon 25, blir hele 22 sikkerhetshull av varierende alvorsgrad fjernet. Flere av hullene er oppdaget av eksterne sikkerhetseksperter, som vil motta en belønning fra Google for hjelpen. De fleste feilene, ni i tallet, kategoriseres som «farlige», som er Googles nest høyeste alvorlighetsgrad. Åtte hull er middels alvorlige, mens fem er sagt å ha lav alvorlighetsgrad. I tillegg blokkeres allerede webkitet MathML, som ble introdusert til Chrome først i forrige versjon. MathML er en applikasjon av XML-språket, som benyttes for å vise matematiske uttrykk rett i nettleseren – men som ikke er ment å leses eller redigeres direkte av mennesker. Også fjerningen av MathML skal være av sikkerhetshensyn. Samtidig får nettleseren en ny innebygd sikkerhetsfunksjon, som skal blokkere tredjepartsprogrammer fra å installere uønskede tillegg uten å gi deg beskjed. Denne funksjonen skal ifølge det danske teknologinettstedet Comon.dk minne om funksjonaliteten som Firefox introduserte med lanseringen av sin versjon 8, og vil kanskje kunne hjelpe litt mot ting som Ask Toolbar, som snikes inn via Java-oppdateringer.

Internet Explorer:
Siden Internet Explorer i mange år har vært den dominerende nettleseren, har de også vært de som har blitt mest utsatt for angrep på sikkerhetshull i kildekoden. Gjennom lanseringen av Internet Explorer 8 og 9 har mange av disse sikkerhetshullene blitt tettet. Nettleseren fremstår i dag som minst like sikker nettleser som sine to nærmeste konkurrenter: Chrome og Firefox.

Kompatibilitet og brukervennlighet

Det siste punktet du må ta hensyn til når du skal velge nettleser er spørmålet om kompatibilitet og brukervennlighet. Her har de ulike nettleserne sine sterke og svake sider. Vi som utvikler nettsider, har i flere år nå måtte venne oss til å bruke egne markup i kildekoden for å få en nettside til å vises og virke på samme måte i Internet Explorer som i de andre nettleserne.  Konsekvensene av dette er blitt at mange webgrensesnitt, spesielt kontrollpanel av ulike slag, ikke virker som de skal med en default installasjon av Internet Explorer. Ofte må du inn og stille inn nettleseren til å tillate ulike ting for å få avangserte nettsider til å virke som de skal i Internet Explorer. Dette slipper du i Chrome og Firefox.

Utvidelsesmuligheter og tilleggsprogrammer

Alle nettlesere har i dag en rekke utvidelsesmuligheter og en rekke tilleggsprogrammer (add-ons og plug-ins) du kan installere som en del av nettleseren din for å utvide den med ny funksjonalitet. I dag er det nesten bare fantasien som setter grenser for hvilke funksjoner slike tilleggsprogrammer kan ha. I begynnelsen var det gjerne klokker, kalendere, kalkulatorer og ordbøker som var populære, men i dag har funksjonene blitt langt mer avanserte. Det kan være lurt å ikke installere for mange utvidelser, fordi dette kan medføre tregere nettleser. Du bør i hvert fall ikke installere noe du faktisk ikke bruker. Installer gjerne flere utvidelser for å teste ut, men du kan på en enkel måte avinstallere de du finner ut ikke er av interesse. Hardware.no har laget en guide over de mest populære tilleggsprogrammene til de ulike nettleserne.

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden - innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

Kunnskapssenteret.com Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.
Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter - små og store - fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.
Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift ("emne"), med nærmere informasjon ("melding").

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 



Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: