Internett og mobil er like farlig for hjernen som kokain


Internett like farlig som kokain

Ny forskning avslører skremmende sammenheng, skriver Teknofil. Internett sammenlignes med kokain og digital narkotika anses som fremtidens dop.

«Internett addiction disorder»

Forskning viser at folk kan bli avhengig av Internett, på samme måte som av narkotika. Fenomenet kalles «Internett addiction disorder», og klassifiseres som en impulskontrollforstyrrelse.

Gjennom å studere hvilken endring som skjer i hjernen når den blir eksponert for store mengder porno, online-spilling, sosiale medier, blogging og netthandel over tid, har forskere nå klart å dokumentere at personer som får slik overeksponering kan bli avhengige av dem og at de kan få abstinenssymptomer som skjelving, ukontrollerte bevegelser, depresjon og tvangstanker, hvis disse stimuli blir tatt fra dem.

Skaper hjerneendringer

Gjennom å sammenligne 17 personer med diagnosen Internett avhengighet med 16 personer som ikke var avhengige om hvordan Internett avhengighet påvirker hjernen har et kinesisk forskningsteam klart å påvise at folk med Internett avhengighet får forstyrrelser i den såkalte hvite substansen i hjernen. Den hvite substansen er nervefibre som kobler sammen vitale deler av hjernen som kontrollerer ting som følelser, beslutningstaking og selvkontroll..

Huffington Post skriver at MR-resultatene viste at nervefibrene generelt var i dårlig stand hos Internett avhengig personer enn hos «friske«.

– Våre funn tyder på at internettavhengige hadde en utbredt reduksjon av «fractional anisotropy» (FA) i de store hvite substansveiene og en slik unormal struktur kan settes i sammenheng med enkelte atferdsproblemer, sier Dr Hao Lei i Chinese Academy of Sciences i Wuhan i atikkelen Teknofil gjengir.

Tilsvarende som kokain

Tidligere studier har vist at tilsvarende problemer med nervefibre i den hvite substansen hos personer som benytter narkotiske stoffer som kokain, cannabis, metaamfetamin og ketamin, melder forskerne til Teknofil.

Forskerne tror at skadene oppstår grunnet en forstyrrelse av myelinen i hjernen, som er et fettlag som ligger rundt nervefibrene og som forbedrer nerveytelsen.

– Denne typen forskning som utforsker forskjellene mellom normale hjerner og hjernene til personer som sliter med nettavhengighet er banebrytende, siden det etablerer klare sammenhenger mellom internettavhengighet og andre typer avhengighet som blant annet alkohol, kokain og cannabis, sier psykiater Henrietta Bowden-Jones ved Imperial College London til Huffington Post.

– Vi blir endelig fortalt hva leger har mistenkt i noe tid nå, at avvik i den hvite substansen i viktige hjerneområder er til stede ikke bare i avhengighet som involverer inntak av substanser, men også i atferdsavhengigheter som internettavhengighet, sier hun.

Kilde: Teknofil

Krever nye behandlingsmetoder

Spørsmålet som ikke besvares er hvordan slik avhengighet skal behandles, men det som er helt klart at behandlingen krever helt nye behandlingsmetoder enn det som det tradisjonelle helsevesenet kan tilby. Selv om Internett avhengighet sammenlignes med narkotika, kan man ikke behandle problemet på samme måte, selv om mange av grunnprinsippene helt klart kan brukes i begge former for avvenning.

Fravær av mobil skaper angst

At folk flest blir stadig mer avhengig av Internett og de elektroniske enhetene de omgir seg med til enhver tid forsterkes ytterligere i en amerikansk undersøkelse som viser hvor avhengige folk flest er blitt av mobiltelefonen.

En undersøkelse gjennomført av Lookout om 2000 amerikaneres mobilvaner konkluderer med at svært mange er plaget av en helt ny lidelse – nomofobi.

Nomofobi er angst for å være uten mobiltelefon, og undersøkelsen hevder at 3 av 4 personer i USA får panikkliknende følelser når de ikke finner mobilen sin.

Legger vi så til de 7 prosentene som svarte at blir så engstelige at blir syke, hvis de ikke finner mobilen sin, kan vi konkludere med at 80 prosent eller 4 av 5 personer er så sterkt avhengig av mobilen sin at de føler seg uvel hvis de ikke har den lenger. Kun 6 prosent svarte de ikke føler snev av nomofobi, men snarere opplever det som en lettelse når de er uten mobiltelefon.

6 av 10 sjekker mobilen minst en gang i timen

Årsaken til at folk flest lider av en eller annen form for nomofobi skyldes selvfølgelig at vi konstant sjekker den for å se om vi har fått en ny melding, sjekke mailen o.s.v.

Tallene Teknofil refererer til i sin artikkel om mobilavhengighet viser at hele 58 prosent av de spurte sjekker mobilen minst en gang i timen. Over halvparten (54 prosent) sjekker til og med mobilen mens de ennå var i sengen. Selv ikke under gudstjenester er mobilen fredet. Hele 9 prosent sier de sjekker mobilen også mens de er i kirken.

30 prosent klarer heller ikke å la telefonen ligge urørt mens de spiser et måltid med andre, mens 24 prosent klarer ikke å la være å sjekke mobilen mens de kjører bil, viser undersøkelsen fra Lookout som er gjengitt i Teknofil.

Mobilavhengighet er åpenbart et stort problem og siden trenden går mot å putte stadig mer funksjonalitet inn i dem, sier det seg selv at dette avhengighetsproblemet ikke kommer til å bli mindre i årene fremover. Spørsmålet er bare hva kan vi gjøre for å unngå å bli så avhengig av mobilen og andre elektroniske enheter at vi blir syke?

Mange mener at det å lage noen enkle mobilregler er en god start. F.eks. å ikke ta den med inn på soverommet, skru den av i møter, under middag, når man kjører o.l. sammenhenger.

Kilde: Teknofil

Blir ulykkelige av Facebook

Det er imidlertid ikke bare mobiltelefoner, padder og andre elektroniske dubbedingser som gjør oss så avhengige av vi blir psykisk og mentalt dårlige (syke). Sosiale medier og elektroniske spill er ikke ett hakk bedre.

En undersøkelse som er offentliggjort i Dagens Nyheter viser at 1 av 4 svensker på Facebook sier de blir deprimerte hvis de ikke får logget på Facebook regelmessig.

– Facebook skaper et ubevisst vanemønster, sier doktorgradsstipendiat i psykoligi ved Göteborgs universitet, Leif Denti til Dagens Nyheter.

De som oftest føler seg ulykkelige og utilfredse hvis de ikke får logget seg på Facebook er folk med lav utdannelse og lav lønn. Sammenligner vi kvinner og menn, peker kvinnene seg ut som den gruppen som oftest blir dårlige hvis de ikke får logge seg på Facebook. Disse gruppene er også de som bruker mest tid på Facebook.

– Vi tror det skyldes at man sammenligner seg med andre sine profiler. Folk legger gjerne ut bilder av seg selv når de er glade, dermed skapes det en illusjon av lykke ettersom man ikke ser personene i det virkelige liv når de ikke er glade.

En annen teori er at det er flere deprimerte personer som søker seg til nettverket enn ellers i samfunnet. Leif Denti understreker at Facebook kan være farlig dersom man ikke forholder seg skeptisk til informasjonen man får der, skriver Teknofil i artikkelen jeg fant denne undersøkelsen.

Kilde: Teknofil

Digital narkotika blir fremtidens dop

Fast Future Research-grunnlegger Rohit Talwar sier at narkotika i fremtiden vil bli buttet ut med en digital form for narkotika, hvor teknologene blir de nye narkolangerne som «pusher stoff» på oss gjennom hjernestimulering. I alle fall om vi skal tro Talwar som har laget undersøkelsen som konkluderer med dette. Undersøkelsen ble laget for den britiske regjeringen for å vise dem hvordan narkotikaens verden vil utvikle seg de neste 20 årene.

Bruk dine gener

Undersøkelsen omfattet scenarier som gikk bort fra tradisjonelle modeller, hvor gjenger produserer og distribuerer narkotika verden over. I stedet kan vi få en verden der gener kan bli benyttet til å lage skreddersydd narkotika på individuelt nivå, og fremprovosere effekter basert på ens egen fysiologi.

Talwar henviser blant annet til Berkeley-universitetet i California hvor nevroforskere har vært i stand til å replikere bilder mennesker har sett basert på mønstre i hjerneaktiviteten.

Når dette blir kombinert med magnetisk stimulering av kraniet, åpner det for muligheten til å gjøre individene høye på en elektronisk måte.

Halvveis menneske, halvveis katt

– Desto mer vi lærer om hjernen, desto mer kan vi gjøre for å levere positive effekter som forbedret hukommelse. Vil du bli høy? Eller avslappet? Selv ønsker jeg å leve som halvveis menneske, halvveis katt i hodet mitt, spøker Talwar til Teknofil.

Et annet scenario innebærer å produsere biologiske proteiner ved hjelp av informasjonsbehandlende teknologi, som skaper effekter via elektromagnetisk simulering, hvis vi skal tro Teknofil.

Som eksempel bruker Talwar et diskotek der DJ-en slipper ut nanopartikler i luften som gjestene kan fordøye. Deretter kan DJ-en selv styre når effekten skal tre inn ved hjelp av kontroll over den elektromagnetiske stimulien.

Det er lett å tenke seg at en slik teknologi kan misbrukes, men kvalitetskontroller fra seriøse farmasøytiske selskaper kan bidra til å gjøre et potensielt marked trygt for forbrukerne. Det er ihvertfall teorien. Personlig tror jeg at kriminelle vil finne smutthull og nye måter å tjene store penger på slik digital dop, slik de har gjort med all annen dop mennesket har funnet opp.

Kilde: Teknofil

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden – innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

– Kunnskapssenteret.com
– Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.

Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter – små og store – fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.

Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.





Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift («emne»), med nærmere informasjon («melding»).

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 

Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: