Kyberkrigen: – Hva gjør Kina og Russland nå for å ta igjen USA?


usa-kina-russland

Siden Snowden avslørte amerikanske myndigheters masseovervåkning av folks telefon- og databruk i sommer, har det blitt klart at USA har et meget stort og avansert etterretningsvesen som har i oppgave å spionere på og overvåke «hele verden» for å beskytte amerikanske interesser.

Det som ikke har blitt belyst er hvilke konsekvenser disse avsløringene har for andre lands etterretnings tjenester. Vi tenker da på nasjoner som Kina og Russland som i alle år har vært ansett som USA`s største militære- og økonomiske trussel.

Kunnskaps gir makt

Informasjonen en organisasjon eller et land har og måten de bruker den på er avgjørende for deres suksess. Denne regelen gjelder såvel i fredstid som i krig. Det er derfor ikke overraskende at USA har begynt å rette sin fokus på hvordan de kan overvåke og kontrollere Internett fremfor å bare utvikle nye fysiske våpen.

USA har full tilgang til alle nett, telefoner og datamaskiner

Etter at Snowden gjorde verden klar over at NSA har full online tilgang til Verdizon sitt telefonnett og servere til alle amerikanske IT-giganter (Microsoft, Apple, Google, Yahoo, AOL m.fl.), har det blitt klart at deres etterretningsorganisasjon er langt større og mer avansert enn folk flest hadde trodd.

Nå ser det også ut til at amerikanske myndigheter samarbeider med disse amerikanske selskapene for å få stadig mer kontroll over hva deres brukere gjør, sier og skriver.  For kort tid siden ble det avdekket at NSA betaler amerikanske tele- og dataselskaper milliard beløp hvert år for å få tilgang til deres telefonnett og datasentraler.

I tillegg har det også blitt kjent flere tilfeller hvor Microsoft, Google, Apple og andre aktører har blitt tvunget til å hjelpe NSA med å knekke deres egne sikkerhetssystemer og krypteringsnøkler. I tillegg har det blitt bevilget milliard beløp over statsbudsjettet for å implementere bakdører i sikkerhetsutstyr amerikanske selskaper selger for å kunne gi NSA tilgang til deres datasystemer ved behov. Selv om NSA selv sier at de har problemer med å få mange av disse bakdørene til å virke i praksis, er det allikevel sikkert at det finnes mange millioner slik bakdører ute på markedet. Klarere bevis enn dette på at amerikanske selskaper samarbeider, både frivillig og motvillig gjennom rettspålegg, med amerikanske myndigheter for å overvåke oss uten av vi selv er klar over dette, er det ikke mulig å gi. Hva gjør så vi? Jo, vi fortsetter å kjøpe disse produktene og tjenestene.

Tro ikke at denne overvåkningen skjer på «Internett». Hemmelige dokumenter Der Spiegel har fått tak i, viser at NSA også har lykkes til å få tilgang til alle dataene på de aller fleste smarttelefoner – enten de bruker et Androd, iOS, Windows eller Blackberry operativsystem. Mobilen er dermed på ingen måte sikker.

De systemene og teknologiene NSA selv ikke klarer å knekke, hacker de gjennom ondsinnede hacker koder som de kjøper fra andre hackere. Over det amerikanske statsbudsjettet ble det i fjor bevilget 160 millioner kroner til nettopp dette formålet. At myndighetene samarbeider med kriminelle, er for såvidt ikke noe nytt, men forteller allikevel bare hvor langt USA nå er villig til å gå for å overvåke alt vi gjør.

At denne strategien har gitt resultater ble også nylig slått fast. NSA har nå lykkes å knekke alle de sentrale krypterings standardene på Internett. De kan nå enkelt lytte på all trafikk som skjer over SSH, SSL og VPN, som tidligere var ansett som «trygge». Spesielt har dette blitt hevdet å gjelde VPN-protokollen som nå ikke lenger er å anse som trygg.

Kinesiske myndigheter har også beskylt amerikanske myndigheter for å ha hacket Kinesiske firmaer og forsvarssystemer, noe som må anses som svært sannsynlig på bakgrunn av det vi vet om deres overvåkning av privatpersoner.

Hva gjør de andre stormaktene nå?

Spørsmålet som nå må stilles, er hva de andre stormaktene gjør for å ta igjen forspranget amerikanske myndigheter har skaffet seg  innen digital spionasje (kyberkrig).

Det er helt åpenbart at stormakter som Kina, India og Russland ikke vil sitte stille og se på at USA skaffer seg et så strategisk viktig overtak på dem og deres forsvarsevne.

Resultatet vil, om vi liker det eller ikke, bli et nytt rustning kappløp mellom USA og de andre stormaktene. Akkurat som vi så under den «kalde krigen» på 60, 70 og 80 tallet, da NATO og Warrawa pakten prøvde å skremme hverandre ved å utvikle stadig flere og mer avanserte atom missiler og forsvarssystemer.

Kyberkrigen vil ende i en ondsinnet spiral

Dessverre vil dette kappløpet ende opp i en spiral hvor stadig flere ressurser blir brukt på å bryte seg inn i hverandres data- og kommunikasjonssystemer for å lære, stjele og ødelegge.

Siden USA synes å ha overtaket nå, vil resultatet bare bli en kraftig økning i de andre stormaktenes innsats for å skaffe seg den samme tilgangen. Å tro at de vil akseptere at USA har et slikt strategisk overtak på dem er utopi, akkurat som det var utopi å tro at ikke stadig flere land ville starte utviklingen av atom våpen i sin tid.

Konsekvensene for oss sivile som ikke deltar i denne kyberkrigen, blir stadig flere ondsinnede hacker angrep på våre mobiler, PDAer, fasttelefoner, nettbrett, datamaskiner, nettsider, databaser, nettverk og datasystemer som kontrollerer viktig samfunns- og forsvarsmessig infrastruktur og utstyr.

Dette vil igjen skape stadig flere problemer og kaos for oss vanlige sivile, som bare er legitime brukere at utstyret og systemene som blir angrepet.

Firmaer som lever av sin intellektuelle kapital har derfor spesielt dårlig tider i møte etter hvert som antall kyberangrep mot deres systmer og utstyr vil eksplodere, sammen med teknikken de bruker for å komme seg inn. Dagens sikkerhetssystemer og brannmurer er på ingen måte forberedt eller i stand til å stoppe slike angrep som blir finansiert og støttet av statsmakter og ondsinnede hacker grupper.

Denne trenden har vi allerede sett i flere år. Bare det siste året har det vært en dobling i antall kyberangrep mot norske firmaer og nettsteder, og en dobling i antall norske pcer som sprer virus. Bare i sommer måtte det «norske kyberforsvaret» doble sin bemanning for å holde oversikten over alle alvorlige angrep.

Hvilken kybersikkerhet har Norge?

Selv om norske myndigheter har begynt å ta kybersikkerhet på alvor, er Norge på ingen måte forberedt på den kyberkrigen som nå er under oppbygning. Det slo vi fast i en artikkel allerede i sommer.

Internasjonale avtaler er påkrevd

Kyberkrigen vi ser starten på, vil ikke stoppe før alle stormaktene skriver under Internationale avtaler som regulerer hva som er lovlig overvåkning eller ikke, og som regulerer hvor langt stormaktene har lov til å gå for å prøve å skaffe seg informasjonen de er ute etter. Vi snakker her om en slags «salt2» avtale for kyberkrigføring istedenfor atomvåpen. Først når dette kommer på plass i FN regi vil vi kunne gjøre oss opp noen forhåpninger om å få tilbake en slags form for personvern.

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden - innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

Kunnskapssenteret.com Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.
Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter - små og store - fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.
Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift ("emne"), med nærmere informasjon ("melding").

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 



Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: