Nordmenns bruk av Internett


ikt-handbok-internett

Åtte av ti fornøyde med offentlige nettsider

Blant brukerne av offentlige myndigheters nettsider svarer mer enn 80 prosent at de i hovedsak er fornøyde med hvor lett det er å finne informasjon, har nytte av den informasjonen som finnes og er fornøyde med bruken av tjenesten.

2007 2009 2011 2013
Andel av husholdninger med tilgang til IKT
PC 82 88 91 93
Internett 78 86 92 94
Bredbånd 67 78 80 88
Fiberkabel .. 9 14 23
Andel av befolkningen 16-79 år med bruk av Internett
Bruk av Internett siste 3 måneder 83 88 91 94
Bruk av Internett til e-post 73 81 .. 87
Kjøpt/bestilt reiser/innkvartering 40 42 50 51
Bruk av Internett til banktjenester 69 75 83 86
Figur 1 viser husholdninger med tilgang til IKT etter husholdningstype i 2. kvartal 2013. Det er flere husholdninger med barn som har tilgang til IKT enn husholdninger uten barn og husholdninger i alt.

Tall fra 2. kvartal 2013 viser at henholdsvis 84, 85 og 81 prosent av brukerne av offentlige nettsider i hovedsak er fornøyde med nettsidene når det gjelder hvor lett det er å finne informasjon, nytten av den informasjonen som finnes og med bruken av tjenesten. De øvrige 15-19 prosent fordeler seg på to omtrent like store grupper. Den ene gruppen er i hovedsak misfornøyd, og resten mener at dette er uaktuelt for dem. Det innebærer at mindre enn én av ti brukere av slike nettjenester er misfornøyd med tjenestene. Et eget spørsmål om hvor fornøyd man er med tilbakemeldinger om framdriften i saken eller oppfølging av henvendelsen på nett, blir bare ansett som aktuelt av halvparten av befolkningen. Blant denne halvparten er over 80 prosent i hovedsak fornøyd med tilbakemeldinger via nettjenesten.

59 prosent av brukerne av offentlige myndigheters nettsider opplever bruken som uproblematisk. Det er likevel 26 prosent som opplever teknisk svikt i nettsiden, 20 prosent finner utilstrekkelig, uklar eller utdatert informasjon, og 13 prosent trengte hjelp som de ikke fikk.

Omfattende bruk av offentlige nettsider

Åtte av ti personer i alderen 16-74 år har hatt kontakt med offentlige myndigheter de siste 12 måneder via Internett. 72 prosent har skaffet seg informasjon fra offentlige myndigheters nettsider. 52 prosent har lastet ned skjema, og like mange har sendt inn utfylte skjema via Internett. Det er små endringer for hver enkelt av disse kontaktformene mellom det offentlige og borgerne fra 2012 til 2013.

Halvparten av oss har levert selvangivelse over Internett. 13 prosent har søkt om sosiale ytelser, mens 48 prosent av de arbeidsledige kontaktet det offentlige via nettet. Internett er brukt i forbindelse med opptak til høyere utdanning av 11 prosent av hele befolkningen, men av 31 prosent av studentene.

Selvstendig næringsdrivende velger oftere alternativer til bruk av offentlige nettsider

Et spørsmål om andre kontaktformer enn nettet med offentlige myndigheter eller tjenester viser at nesten halvparten av befolkningen ikke har hatt behov for slik kontakt de siste 12 måneder. 39 prosent har kontaktet det offentlige via telefon, 28 prosent via personlig frammøte og 20 prosent via e-post. Bare 8 prosent har sendt brev, SMS eller brukt andre kontaktformer.

Når det gjelder andre kontaktformer enn nettjenester, skiller de selvstendig næringsdrivende seg ut fra de øvrige. Andelen uten behov for elektronisk kontakt er vesentlig lavere enn for personer, kun 21 prosent. Alle de nevnte kontaktformene brukes oftere av de selvstendig næringsdrivende enn andre. Også mange arbeidsledige velger annen kontaktform enn nettjenester. Én av to arbeidsledige kontakter offentlige myndigheter ved personlig frammøte, og like mange bruker telefon.

Av den halvdelen av befolkningen som ikke har sendt inn et skjema til offentlige myndigheter via Internett, forklarer tre av fire at de ikke har behov for å sende inn noe skjema. Igjen er det de selvstendig næringsdrivende og de arbeidsledige som skiller seg ut. Rundt halvparten av de selvstendige og de arbeidsledige, som ikke har brukt en nettjeneste, oppgir at de ikke har behov for å sende inn noe skjema. Valg av begrunnelse for alternativ kontaktform er noe ulik for de to gruppene: 28 prosent av de selvstendig næringsdrivende og 10 prosent av de arbeidsledige foretrekker direkte kontakt. 23 prosent av de arbeidsledige og 10 prosent av de selvstendige må møte personlig.

Husholdningenes tilgang til IKT øker fortsatt

Andelen av husholdningene med tilgang til datamaskin, Internett og bredbåndstelefon øker alle med 1 prosentpoeng fra 2012 til henholdsvis 93, 94 og 33 prosent. Blant husholdninger med barn og husholdninger med inntekt over 600 000 kroner har så godt som alle datamaskin og Internett hjemme. Også andelen med bredbånd og fast bredbåndstilknytning øker, begge med 2 prosentpoeng til henholdsvis 88 og 80 prosent. Enda mer øker andelen med fiberkabel, fra 17 prosent til 23 prosent. Denne økningen går på bekostning av ADSL og andre DSL-teknologier, som går ned fra 40 til 37 prosent. Hvis vi ser på de som har DSL som beste teknologi (ikke fiberkabel eller kabel-TV), går andelen ned fra 34 til 28 prosent.

Utbredelsen av mobilt bredbånd har økt også det siste året. 54 prosent av husholdningene hadde tilgang til mobilt bredbånd per 2. kvartal 2013. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av det siste året. De aller fleste av disse har også fast bredbånd hjemme. Andelen av husholdningene som bare har internettilgang via mobilt bredbånd, var 7 prosent i 2. kvartal 2013, mot 8 prosent på samme tid i 2012.

Av de som ikke har tilgang til Internett hjemme, oppgir nesten halvparten at de ikke har behov for Internett. Manglende kunnskaper oppgis av hver tredje informant, mens 9 prosent har nett-tilgang andre steder. Begrunnelser som at utstyr eller abonnement er for dyrt, eller at bredbånd ikke er tilgjengelig, oppgis av 1 til 6 prosent av de som ikke har Internett.

Bruk av PC og Internett på stabilt høyt nivå

95 prosent av befolkningen har brukt PC i løpet av de siste tre månedene. Det er samme andel som året før. Også i gruppen 65-74 år har andelen stabilisert seg på like under 75 prosent de siste årene.

Det er den samme tendensen i tallene for bruk av Internett de siste 3 månedene. Nesten alle i aldersgruppene under 65 år bruker nettet, og andelen i den eldste aldersgruppen har stabilisert seg på rundt 70 prosent.

To av tre bruker mobiltelefon til internettilknytning utenfor hjem og arbeid. Andelen er bare 16 prosent blant den eldste aldersgruppen og øker til over 80 prosent for aldersgruppen 16-34 år. 65 prosent bruker bærbare datamaskiner til internettilknytning utenfor hjem og arbeid. Her er imidlertid forskjellen mellom de eldste og de yngste vesentlig mindre, 37 prosent for de eldste og nesten 80 prosent for de yngste.

Fortsatt økning i bruk av nettet til ulike formål

Flere typer bruk av Internett øker, mens andre bruksområder kan se ut til å stagnere. Aktiviteter som å lese nettaviser, delta i sosiale nettverk og bruk av tjenester i forbindelse med reiser og overnatting øker med henholdsvis 2, 5 og 5 prosentpoeng fra 2012 til henholdsvis 87, 68 og 61 prosent i 2013. En aktivitet som brukes av færre, er å søke etter informasjon om varer og tjenester, med nedgang fra 88 prosent i 2012 til 79 prosent i 2013. Bruken av nettbank økte med 1 prosentpoeng, og 87 prosent av befolkningen bruker nettbank.

Stagnasjon for netthandelen

Andelen av hele befolkningen som kjøpte eller bestilte varer eller tjenester over nettet de siste 12 måneder, var på 73 prosent i 2013. Det er en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2012. Av varer og tjenester som blir handlet på Internett, er reiser og innkvartering mest populært, og dette ble kjøpt eller bestilt av 72 prosent av de som har handlet på nettet. Det er det samme som året før. Billetter til ulike arrangementer står omtrent stille på 54 prosent. Andelen som har kjøpt legemidler over nettet, gikk derimot ned fra 5 til 2 prosent.

For første gang ser vi at flere kvinner enn menn handler på nettet, med 74 mot 72 prosent. Forskjellene i netthandelsmønsteret mellom menn og kvinner er det samme som før: Flere menn enn kvinner handler film og musikk, PC software og hardware, elektronisk utstyr, telekommunikasjonstjenester, aksjer og finansielle tjenester. Derimot handler flere kvinner enn menn bøker, magasiner, klær og sportsartikler via Internett.

Kilde: SSB

Kort om IKTnytt.noTips ossSøk i offentlige registre

Kort om IKTnytt.no

IKTnytt.no

Ansvarlig redaktør:
Kjetil Sander

E-post:
redaksjonen@iktnytt.no

Facebook:
http://facebook.com/iktnytt/

IKTnytt.no er en nettavis for utviklere, markedsførere og ledere som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer i IKT-verden – innenlands og utenlands.

Målgruppen er ikke privatpersoner som er interessert i forbruker-elektronikk, men profesjonelle brukere som er involvert i utviklingen, drift og markedsføringen av eget nettsted og mobile applikasjoner.

IKTnytt.no er utviklet og drives på hobbybasis av ansvarlig redaktør Kjetil Sander, som også står bak våre søsterportaler:

– Kunnskapssenteret.com
– Aksjemarkedet.com

IKTnytt.no er også kundeavis for webbyrådet og hosting-selskapet OnNet AS som Kjetil er daglig leder i.

Tips oss om en nyhet!

For å sørge for at vi har de nyeste og beste IKT nyhetene trenger vi hjelp fra våre lesere.

Vi inviterer derfor nå alle våre lesere til å tipse oss om nyheter – små og store – fra nært og fjernt. Fortell oss gjerne om hva som skjer i din bedrift, hvilke problemer og utfordringer dere møter, og hvordan dere tenker å løse dem.

Fyll ut skjemaet under for å tipse oss om en nyhet.





Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Skriv tipset ditt under i form av en overskrift («emne»), med nærmere informasjon («melding»).

Emne

Melding

Vedlegg
Last opp vedlegg i form av bilde, logo e.l.

Svar på spørsmålet under for å bekrefte at du er et menneske og ikke en spam-robot.

Søk offentlige registre

Søk i lover, forskrifter og dommer:

 

Søk i NAV.no:

 

Søk i Foretaksregisteret:

 

Søk etter heftelser på motorvogn:

 

Søk etter reservasjon mot reklame:

 

Firmasøk i Proff.no:

 

Søk i Statistisk Sentralbyrå: